article_id int32 7 46.9k | language large_stringclasses 8
values | license large_stringclasses 3
values | split large_stringclasses 6
values | title large_stringlengths 1 94 | meta_description large_stringlengths 0 284 | introduction large_stringlengths 0 493 | body large_stringlengths 0 53.3k | text large_stringlengths 1 53.6k | text_source large_stringclasses 1
value | km_codes listlengths 0 56 | km_codes_all listlengths 0 59 | ke_codes listlengths 0 25 | ke_codes_udir listlengths 0 24 | zs_mixed bool 2
classes |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
7 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Ulike metoder | Forskjellige metoder egner seg til å svare på forskjellige typer spørsmål. Her skal vi se på noen av metodene. | Når du har bestemt deg for hva du lurer på, er det neste spørsmålet: Hvordan skal du finne ut av det? I samfunnsvitenskapene finnes utallige metoder for å svare på spørsmål. Forskjellige metoder egner seg til å svare på forskjellige typer spørsmål. Her skal vi se på noen av metodene. | Stor hånd med forstørrelsesglass over liten mann med snakkeboble. Illustrasjon. Kvantitative metoder: telle og måle Kvantitativ er et adjektiv som er avledet av substantivet kvantitet, som betyr «mengde». Når du stiller det samme spørsmålet med de samme svaralternativene til mange mennesker, bruker du en kvantitativ me... | Ulike metoder Når du har bestemt deg for hva du lurer på, er det neste spørsmålet: Hvordan skal du finne ut av det? I samfunnsvitenskapene finnes utallige metoder for å svare på spørsmål. Forskjellige metoder egner seg til å svare på forskjellige typer spørsmål. Her skal vi se på noen av metodene. Stor hånd med forstør... | metadata | [
"KM3927"
] | [
"KM3927"
] | [
"KE443",
"KE444",
"KE445",
"KE447",
"KE48"
] | [
"KE443",
"KE444",
"KE445",
"KE447"
] | false |
8 | nb | CC-BY-SA-4.0 | unlabelled | Utvalg - hvem undersøker du? | Uansett hva slags undersøkelse du vil gjøre, trenger du å ta et valg om hvem og hvor mange du skal spørre. Du må altså bestemme deg for et utvalg. | Uansett hva slags undersøkelse du vil gjøre, trenger du å ta et valg om hvem og hvor mange du skal spørre. Du må altså bestemme deg for et utvalg. | En mengde mennesker på vei gjennom en gangtunnel. Foto. Vi har allerede nevnt at dersom du vil generalisere, trenger du et veldig stort og tilfeldig utvalg, minst 1000 personer. Hvis du og klassekameratene dine skal lage en undersøkelse, er det urealistisk å spørre så mange. Men det er fortsatt viktig hva slags utvalg ... | Utvalg - hvem undersøker du? Uansett hva slags undersøkelse du vil gjøre, trenger du å ta et valg om hvem og hvor mange du skal spørre. Du må altså bestemme deg for et utvalg. En mengde mennesker på vei gjennom en gangtunnel. Foto. Vi har allerede nevnt at dersom du vil generalisere, trenger du et veldig stort og tilfe... | metadata | [] | [] | [
"KE48"
] | [] | false |
13 | nb | CC-BY-SA-4.0 | unlabelled | Spørreundersøkelser | Spørreundersøkelser den mest brukte metoden i samfunnsvitenskapene, og vi møter daglig eksempler på slike undersøkelser i massemedia. | Spørreundersøkelser den mest brukte metoden for å samle inn data om individer i samfunnsvitenskapene, og vi møter daglig eksempler på slike undersøkelser i massemedia. Andre navn på spørreundersøkelser er intervju-undersøkelser, surveyer eller meningsmålinger. | Publikasjon av samfunnsspeilet fra SSB. Foto. Representativt utvalg Spørreundersøkelser blir brukt for å få innblikk befolkningens holdninger, oppfatninger og handlinger. Det beste ville selvsagt være å spørre hele befolkningen, men det er så ressurskrevende at det ikke blir gjort. I stedet trekker man et tilfeldig utv... | Spørreundersøkelser Spørreundersøkelser den mest brukte metoden for å samle inn data om individer i samfunnsvitenskapene, og vi møter daglig eksempler på slike undersøkelser i massemedia. Andre navn på spørreundersøkelser er intervju-undersøkelser, surveyer eller meningsmålinger. Publikasjon av samfunnsspeilet fra SSB.... | metadata | [] | [] | [
"KE48"
] | [] | false |
14 | nb | CC-BY-SA-4.0 | unlabelled | Diskusjonsoppgave: Spørreundersøkelser | Diskuter krav til anonymitet og hvorvidt spørreundersøkelser er representative. | Denne oppgaven er knyttet til fagstoff om spørreundersøkelser. Her skal dere blant annet diskutere krav til anonymitet og hvorvidt spørreundersøkelser er representative. | Et kontor i Storbritannia for masseobservasjon og spørreundersøkelser. Foto. Diskuter i klassen: Dersom dere skal gjennomføre en spørreundersøkelse på skolen, hvordan må en slik undersøkelse gjennomføres for å sikre elevenes anonymitet? Hvilke typer spørsmål kan man ikke bruke i en elevundersøkelse på skolen? Finn ekse... | Diskusjonsoppgave: Spørreundersøkelser Denne oppgaven er knyttet til fagstoff om spørreundersøkelser. Her skal dere blant annet diskutere krav til anonymitet og hvorvidt spørreundersøkelser er representative. Et kontor i Storbritannia for masseobservasjon og spørreundersøkelser. Foto. Diskuter i klassen: Dersom dere sk... | metadata | [] | [] | [
"KE48"
] | [] | false |
15 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Jeg vil delta - hvor er debatten? | Hvis du er en av dem som vil bruke ytringsfriheten din til å diskutere med andre, har du en rekke kanaler å velge mellom. | Politiske debatter foregår overalt. Men noen ønsker å ta det lenger enn til middagsbordet eller klasserommet. Hvis du er en av dem som vil bruke ytringsfriheten din til å diskutere med "alle der ute", har du en rekke kanaler å velge mellom. | paneldebatt under skolevalg. Foto. Politisk debatt handler om å finne gode løsninger på store og små utfordringer i samfunnet. Har du ideer og meninger, så kom med dem. Hvilken kanal som er den rette for deg, vil avhenge litt av hva du har på hjertet, og om du ønsker selskap med likesinnede eller vil opptre alene. Finn... | Jeg vil delta - hvor er debatten? Politiske debatter foregår overalt. Men noen ønsker å ta det lenger enn til middagsbordet eller klasserommet. Hvis du er en av dem som vil bruke ytringsfriheten din til å diskutere med "alle der ute", har du en rekke kanaler å velge mellom. paneldebatt under skolevalg. Foto. Politisk d... | metadata | [
"KM11678"
] | [
"KM11678"
] | [
"KE1573",
"KE1574",
"KE1575"
] | [
"KE1573",
"KE1574",
"KE1575"
] | false |
17 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Ytringsansvar for de stemmeløse | Det finnes mennesker som ikke kan ytre seg, eller som sjeldent blir lyttet til. Vi har alle et moralsk ansvar for å være de stemmeløses stemme. | Ytringsfrihet innebærer at du har rett til å stå offentlig fram med meningene dine. Slik kan du fremme dine egne interesser. Men det finnes mennesker som ikke har mulighet til å ytre seg. Derfor har du også et ansvar for at de stemmeløses stemme blir hørt og respektert. | En tigger sitter inntullet i et pledd, på gata en vinterdag. Foto. Selv i et demokratisk samfunn har ikke alle mulighet til å ytre seg på en måte som gjør at deres stemme blir hørt. Da er det vårt ansvar å være deres stemme. Ytringsfrihet er en menneskerettighet og en betingelse for at et demokrati skal fungere. Skal e... | Ytringsansvar for de stemmeløse Ytringsfrihet innebærer at du har rett til å stå offentlig fram med meningene dine. Slik kan du fremme dine egne interesser. Men det finnes mennesker som ikke har mulighet til å ytre seg. Derfor har du også et ansvar for at de stemmeløses stemme blir hørt og respektert. En tigger sitter ... | metadata | [
"KM11677",
"KM11730"
] | [
"KM11677",
"KM11730"
] | [
"KE1573",
"KE1575",
"KE1581"
] | [
"KE1573",
"KE1575",
"KE1581"
] | false |
19 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Følg en debatt | Finn fram til et tema som blir diskutert i din kommune akkurat nå, en aktuell sak som mange har meninger om. | Spørsmål fra salen under skoledebatt A. Debatt i kommunen Finn fram til et tema som blir diskutert i din kommune akkurat nå, en aktuell sak som mange har meninger om. Følg denne saken og vis hvor og hvordan den blir debattert. Lag en presentasjon der du viser følgende: Litt om saken og bakgrunnen for den. Utviklingen i... | Følg en debatt Spørsmål fra salen under skoledebatt A. Debatt i kommunen Finn fram til et tema som blir diskutert i din kommune akkurat nå, en aktuell sak som mange har meninger om. Følg denne saken og vis hvor og hvordan den blir debattert. Lag en presentasjon der du viser følgende: Litt om saken og bakgrunnen for den... | metadata | [
"KM11678"
] | [
"KM11678"
] | [
"KE1573",
"KE1574",
"KE1575"
] | [
"KE1573",
"KE1574",
"KE1575"
] | false | |
22 | nb | CC-BY-SA-4.0 | unlabelled | Arbeidsmiljøloven | Arbeidsmiljøloven skal sikre at forholdene på norske arbeidsplasser er gode. | Arbeidsmiljøloven skal sikre at forholdene på norske arbeidsplasser er gode. Loven skal også sikre at fysiske forhold som luft- og lysforhold oppfyller visse krav. Arbeidstakerne skal blant annet ha trygghet for at de ikke blir utsatt for fysiske skader, for eksempel hørselsskader. | Mann med grønn vernehjelm med teksten verneombud. Foto. Verneombud Loven sikrer at arbeidstakerne får pauser i arbeidstiden, avhengig av hvor lang arbeidsdag de har. Det bør herske en god tone på arbeidsplassen. Ingen arbeidstakere skal føle seg mobbet, og de ansatte skal bli hørt og ivaretatt av lederne sine. Verneomb... | Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre at forholdene på norske arbeidsplasser er gode. Loven skal også sikre at fysiske forhold som luft- og lysforhold oppfyller visse krav. Arbeidstakerne skal blant annet ha trygghet for at de ikke blir utsatt for fysiske skader, for eksempel hørselsskader. Mann med grønn vern... | metadata | [] | [] | [] | [] | false |
25 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Fagorganisering | Som arbeidstaker kan du bli medlem i en fagforening som skal hjelpe deg å ta vare på dine rettigheter i arbeidslivet. | Er du i jobb, er du en arbeidstaker, og da kan det være lurt å bli medlem i en fagforening som skal hjelpe deg å ta vare på dine rettigheter som arbeidstaker. Er du medlem i en fagforening, er du det vi kaller fagorganisert. | Fagorganiserte streiker. Foto. Flere fagorganiserer seg For mange handler dette først og fremst om lønn, men også i saker som gjelder andre forhold på jobben, kan fagforeninga være til hjelp. Eksempler på slike saker kan være hvis en ansatt står i fare for å miste jobben, eller om det er dårlige arbeidsforhold på arbei... | Fagorganisering Er du i jobb, er du en arbeidstaker, og da kan det være lurt å bli medlem i en fagforening som skal hjelpe deg å ta vare på dine rettigheter som arbeidstaker. Er du medlem i en fagforening, er du det vi kaller fagorganisert. Fagorganiserte streiker. Foto. Flere fagorganiserer seg For mange handler dette... | metadata | [
"KM2521",
"KM2557",
"KM2578",
"KM2611",
"KM2628",
"KM2631",
"KM2654",
"KM2666",
"KM2691",
"KM2733",
"KM2760"
] | [
"KM2521",
"KM2557",
"KM2578",
"KM2611",
"KM2628",
"KM2631",
"KM2654",
"KM2666",
"KM2691",
"KM2733",
"KM2760",
"KM475"
] | [
"KE219",
"KE226",
"KE227",
"KE228",
"KE230",
"KE231",
"KE235",
"KE236",
"KE238",
"KE239",
"KE241",
"KE246",
"KE250",
"KE48",
"KE50",
"KE51"
] | [
"KE219",
"KE226",
"KE227",
"KE228",
"KE230",
"KE231",
"KE235",
"KE236",
"KE238",
"KE241",
"KE246",
"KE250",
"KE48",
"KE50",
"KE51"
] | true |
33 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Sosiale roller – eller meg selv? | Når vi snakker om roller, låner vi et begrep fra teaterverdenen. Sosiale roller kan defineres som forventet atferd blant enkeltindividene i ei gruppe. | Når vi snakker om roller, låner vi et begrep fra teaterverdenen. Skuespillerne inntar en rolle og får en posisjon i ei gruppe. På samme måte kan sosiale roller defineres som forventet atferd eller oppførsel blant enkeltindividene i ei gruppe. | Ungdommer som leker. Ei jente prøver å ta capsen fra en gutt mens en annen gutt ser på. Alle tre ler. Foto. Som individ inngår vi i mange grupper som har ulike forventninger til oss og ulike normer. På skolen har vi en rolle, mens vi har en annen når vi er hjemme eller på fotballaget. Forventningene endres avhengig av ... | Sosiale roller – eller meg selv? Når vi snakker om roller, låner vi et begrep fra teaterverdenen. Skuespillerne inntar en rolle og får en posisjon i ei gruppe. På samme måte kan sosiale roller defineres som forventet atferd eller oppførsel blant enkeltindividene i ei gruppe. Ungdommer som leker. Ei jente prøver å ta ca... | metadata | [
"KM4015",
"KM466"
] | [
"KM4015",
"KM466"
] | [
"KE451",
"KE452",
"KE51"
] | [
"KE451",
"KE452",
"KE51"
] | false |
34 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Sosialisering av ungdom | Intervju med Kristinn Hegna om sosialisering av ungdom. | Hvorfor kan man hyle seg hes rundt bilen til Justin Bieber, men ikke sammen med mamma og pappa foran TV? Dette er et av spørsmålene som tas opp i denne videoen om sosialisering i ungdomstida. | Se videoen og svar på oppgavene under. Oppgaver Lag en topp tre-liste over de viktigste sosialiseringsarenaene i livet ditt akkurat nå. Hadde du andre arenaer for fem og ti år siden? Gi eksempler på noe som er greit å gjøre på én arena, men absolutt ikke greit å gjøre på en annen. Forskeren i videoen, Kristinn Hegna, s... | Sosialisering av ungdom Hvorfor kan man hyle seg hes rundt bilen til Justin Bieber, men ikke sammen med mamma og pappa foran TV? Dette er et av spørsmålene som tas opp i denne videoen om sosialisering i ungdomstida. Se videoen og svar på oppgavene under. Oppgaver Lag en topp tre-liste over de viktigste sosialiseringsar... | metadata | [
"KM4003",
"KM466"
] | [
"KM4003",
"KM466"
] | [
"KE451",
"KE452",
"KE51"
] | [
"KE451",
"KE452",
"KE51"
] | false |
39 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Spleiselaget som lønner seg | I velferdsstaten Norge spleiser vi på mange goder som alle nyter godt av. Alle betaler skatter og avgifter, og alle får tilgang til offentlige tjenester. | I velferdsstaten Norge spleiser vi på en rekke goder som alle nyter godt av. Alle betaler skatter og avgifter, og alle får tilgang til offentlige tjenester. Poenget med denne ordningen er å jevne ut forskjeller i levestandard. | Hvorfor betaler vi skatt? Skatt Alle som tjener mer enn ca. 70.000 kroner i året har plikt til å betale skatt, og de som tjener minst har den laveste skatteprosenten. Skatten du betaler gir penger i statskassen. I tillegg til skatten betaler du avgifter, der merverdiavgiften utgjør mest. Dette er det vi kaller "momsen"... | Spleiselaget som lønner seg I velferdsstaten Norge spleiser vi på en rekke goder som alle nyter godt av. Alle betaler skatter og avgifter, og alle får tilgang til offentlige tjenester. Poenget med denne ordningen er å jevne ut forskjeller i levestandard. Hvorfor betaler vi skatt? Skatt Alle som tjener mer enn ca. 70.00... | metadata | [
"KM3712"
] | [
"KM3712"
] | [
"KE421"
] | [
"KE421"
] | false |
41 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Demokratiets spilleregler | Spillereglene i arbeidslivet styres av lover som vedtas av Stortinget, og er dermed demokratiets spilleregler. | Stortinget, som vårt øverste folkevalgte organ, er den lovgivende makten i Norge. Det vil si at Stortinget vedtar, endrer og opphever lovene som gjelder i Norge. Det er flere lover som på ulike måter regulerer yrkesutøvelse, der arbeidsmiljøloven er den viktigste. | Hva er vår viktigste plikt i et demokrati? Demokrati Demokrati betyr "folkestyre", og den aller mest demokratiske styringsformen ville være et direkte demokrati der hvert individ fikk være med på å ta alle politiske avgjørelser. Dette lar seg naturligvis ikke gjennomføre i større samfunn. Løsningen blir representativt ... | Demokratiets spilleregler Stortinget, som vårt øverste folkevalgte organ, er den lovgivende makten i Norge. Det vil si at Stortinget vedtar, endrer og opphever lovene som gjelder i Norge. Det er flere lover som på ulike måter regulerer yrkesutøvelse, der arbeidsmiljøloven er den viktigste. Hva er vår viktigste plikt i ... | metadata | [
"KM3712"
] | [
"KM3712"
] | [
"KE421"
] | [
"KE421"
] | false |
48 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Normer for kjønn og seksualitet | Normer regulerer atferden og oppfatningene våre rundt kjønn og seksualitet. Disse normene kan ha innvirkning på hvordan vi lever livene våre. | Normer som knyttet til kjønn og seksualitet har sterk innvirkning på hvordan mange av oss lever livene våre. Vi har for eksempel en masse regler for hva det vil si å være gutt, og hva det vil si å være jente, og om hvordan man skal se ut og oppføre seg. | En rekke regnbueflagg under Oslo Pride Parade i 2018. Foto. Kjønnsnormer Reglene for hvordan jenter og gutter skal være og se ut, finner vi overalt rundt oss – i filmer, reklame, medier og ikke minst sosiale medier. I tillegg møter vi kjønnsnormer fra både familie, skole og venner. Vi kan si at det finnes én regelramme... | Normer for kjønn og seksualitet Normer som knyttet til kjønn og seksualitet har sterk innvirkning på hvordan mange av oss lever livene våre. Vi har for eksempel en masse regler for hva det vil si å være gutt, og hva det vil si å være jente, og om hvordan man skal se ut og oppføre seg. En rekke regnbueflagg under Oslo P... | metadata | [
"KM466",
"KM468"
] | [
"KM466",
"KM468"
] | [
"KE48",
"KE49",
"KE51"
] | [
"KE48",
"KE49",
"KE51"
] | false |
52 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Hvem er jeg, og hvem vil jeg være? | Finn ut hvem du er. Fyll ut idenitetskartet. | Hvem er du egentlig? Er det slik at du er annerledes når du er sammen med venner enn når du er sammen med familien? | Identitetskart Fyll ut identitetskartet under. Start i feltet i midten. Skriv tre punkter i hvert av feltene under. Har du den samme beskrivelsen av deg selv i de ulike feltene? Bruk så litt tid på å besvare følgende spørsmål: Hvem ønsker jeg å være? Reflekter og diskuter i gruppe: Mener dere at trangen til å ”finne se... | Hvem er jeg, og hvem vil jeg være? Hvem er du egentlig? Er det slik at du er annerledes når du er sammen med venner enn når du er sammen med familien? Identitetskart Fyll ut identitetskartet under. Start i feltet i midten. Skriv tre punkter i hvert av feltene under. Har du den samme beskrivelsen av deg selv i de ulike ... | metadata | [
"KM466"
] | [
"KM466"
] | [
"KE51"
] | [
"KE51"
] | false |
70 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Hva er diskriminering? | Diskriminering betyr at man behandler noen dårligere enn andre på bakgrunn av for eksempel kjønn, etnisitet, religion eller seksuell legning. | Diskriminering er det samme som forskjellsbehandling. Bakgrunnen for at noen blir diskriminert, kan være kjønn, etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering eller alder. | To skilt. De viser piktogrammer av en mann som går opp en trapp med en pil som peker opp, og en kvinne med en pil som peker ned. Foto. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) arbeider for bedre likestilling og for å bekjempe diskriminering. Ombudet kan kontaktes dersom noen mener at de blir diskriminert. Hvordan... | Hva er diskriminering? Diskriminering er det samme som forskjellsbehandling. Bakgrunnen for at noen blir diskriminert, kan være kjønn, etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering eller alder. To skilt. De viser piktogrammer av en mann som går opp en trapp med en pil som peker opp, og en kvinne med en pil s... | metadata | [
"KM477"
] | [
"KM477"
] | [
"KE48",
"KE49",
"KE50"
] | [
"KE48",
"KE49",
"KE50"
] | false |
72 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Fordommer og fremmedfrykt | Å si at noen er fordomsfull er en nedlatende kommentar. Men hva er fordommer? | Holdninger ligger til grunn for hva vi tenker og føler, og de får konsekvenser for hvordan vi handler. Å si at noen er «fordomsfull», er en nedlatende kommentar. Men hva vil det egentlig si å ha fordommer? | Norge for nordmenn. Tagging. Hva er fordommer? Fordommer er holdninger eller oppfatninger som ofte er basert på mangelfull eller feil kunnskap. Det vil si at dersom vi er fordomsfulle, har vi negative holdninger til for eksempel ideer, steder eller i verste fall andre personer og menneskegrupper. Da kan fordommene våre... | Fordommer og fremmedfrykt Holdninger ligger til grunn for hva vi tenker og føler, og de får konsekvenser for hvordan vi handler. Å si at noen er «fordomsfull», er en nedlatende kommentar. Men hva vil det egentlig si å ha fordommer? Norge for nordmenn. Tagging. Hva er fordommer? Fordommer er holdninger eller oppfatninge... | metadata | [
"KM1911",
"KM1914",
"KM477"
] | [
"KM1911",
"KM1914",
"KM477"
] | [
"KE165",
"KE166",
"KE168",
"KE169",
"KE48",
"KE49",
"KE50"
] | [
"KE165",
"KE166",
"KE168",
"KE169",
"KE48",
"KE49",
"KE50"
] | false |
75 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Urfolk | I 90 land verden over lever til sammen nærmere 370 millioner mennesker som regnes som urfolk (2015). | I 90 land verden over lever til sammen nærmere 370 millioner mennesker som regnes som urfolk (2015). Aboriginene i Australia, mayaindianerne i Sør-Amerika, inuittene på Grønland og samene i Norden er alle eksempler på urfolk. | Urfolk defineres ofte som «folk som, helt eller delvis, har bevart sin tradisjonelle kultur, verdier og institusjoner, og som levde i et bestemt landområde før storsamfunnet overtok det, eller staten ble etablert» (ILO-konvensjon nr. 169). Den aboriginske artisten Albert David under en velkomstseremoni ved parlamentet ... | Urfolk I 90 land verden over lever til sammen nærmere 370 millioner mennesker som regnes som urfolk (2015). Aboriginene i Australia, mayaindianerne i Sør-Amerika, inuittene på Grønland og samene i Norden er alle eksempler på urfolk. Urfolk defineres ofte som «folk som, helt eller delvis, har bevart sin tradisjonelle ku... | metadata | [
"KM5509"
] | [
"KM465",
"KM5509"
] | [
"KE48",
"KE49",
"KE51",
"KE660",
"KE662"
] | [
"KE48",
"KE49",
"KE51",
"KE660",
"KE662"
] | true |
80 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Sametinget | Sametinget har et spesielt ansvar for å arbeide med saker som angår den samiske delen av befolkningen. | Samme dag som det blir holdt stortingsvalg, er det også sametingsvalg. Sametinget har et spesielt ansvar for å arbeide med saker som angår den samiske delen av befolkningen, og dessuten en del spesialområder som samene forvalter på vegne av staten. | Fra plenumssalen i Sametinget. Foto. Konkret betyr det at de arbeider med samiske spørsmål innenfor så ulike felt som språk, kunst og kulturliv, opplæring, næringsvirksomhet, helse- og sosialsaker, miljø, areal- og kulturvern og land- og ressursrettigheter. De er i tillegg engasjert i internasjonale spørsmål om urfolks... | Sametinget Samme dag som det blir holdt stortingsvalg, er det også sametingsvalg. Sametinget har et spesielt ansvar for å arbeide med saker som angår den samiske delen av befolkningen, og dessuten en del spesialområder som samene forvalter på vegne av staten. Fra plenumssalen i Sametinget. Foto. Konkret betyr det at de... | metadata | [
"KM470"
] | [
"KM465",
"KM470"
] | [
"KE48",
"KE49",
"KE50",
"KE51"
] | [
"KE48",
"KE49",
"KE50",
"KE51"
] | true |
101 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Kontroll med egen økonomi | Overgangen fra barn til voksen skjer gradvis. Når du har kontroll med egen økonomi, begynner du for alvor å bli uavhengig. | Overgangen fra barn til voksen skjer gradvis. Når du har kontroll med egen økonomi, begynner du for alvor å bli uavhengig. Hva er det du må ha kontroll med for å kunne kalle deg økonomisk uavhengig? | Fire tohundrelapper og en rekke kredittkort. Foto. Tohundrelapper og en rekke kredittkort Personlig økonomi Når vi snakker om din personlige økonomi, handler det om inntekter, utgifter og sparing. Utgiftene dine er de pengene du bruker på alt det du trenger i dagliglivet: Du skal ha et sted å bo, og du skal ha mat og k... | Kontroll med egen økonomi Overgangen fra barn til voksen skjer gradvis. Når du har kontroll med egen økonomi, begynner du for alvor å bli uavhengig. Hva er det du må ha kontroll med for å kunne kalle deg økonomisk uavhengig? Fire tohundrelapper og en rekke kredittkort. Foto. Tohundrelapper og en rekke kredittkort Perso... | metadata | [
"KM469"
] | [
"KM469"
] | [
"KE50",
"KE51"
] | [
"KE50",
"KE51"
] | false |
105 | nb | CC-BY-SA-4.0 | unlabelled | Forbruk | Dersom du velger å spare penger, har du mindre til forbruk i øyeblikket, men til gjengjeld har du mer å rutte med litt lenger fram i tid. | Forbruket ditt er det du kjøper. Dersom du kjøper mye, har du et høyt forbruk. Det krever, logisk nok, høy inntekt. Dersom du velger å spare penger, har du mindre til forbruk i øyeblikket, men til gjengjeld har du mer å rutte med litt lenger fram i tid. | Lommebok med kredittkort ved siden av en pc. Foto. Uavhengighet Når du styrer din egen økonomi, må du kunne planlegge på kort og lang sikt. Den vanligste begynnerfeilen er å bruke for mye penger for fort: Den dagen lønningen kommer inn på kontoen, tar du deg en handletur og kjøper det du mener du har bruk for, nå når d... | Forbruk Forbruket ditt er det du kjøper. Dersom du kjøper mye, har du et høyt forbruk. Det krever, logisk nok, høy inntekt. Dersom du velger å spare penger, har du mindre til forbruk i øyeblikket, men til gjengjeld har du mer å rutte med litt lenger fram i tid. Lommebok med kredittkort ved siden av en pc. Foto. Uavheng... | metadata | [] | [] | [] | [] | false |
107 | nb | CC-BY-SA-4.0 | unlabelled | Forbruker i dag og i morgen | I det gamle bondesamfunnet produserte folk selv det meste av det de trengte til livets opphold. I dag lever vi i et forbrukersamfunn. | I dag lever vi i et forbrukersamfunn, der familiemedlemmene har mange aktiviteter hver for seg – arbeid, studier, barnehage osv. Foreldrene tjener penger som brukes til å kjøpe de forbruksvarene familien trenger. | En person bruker kredittkort ved netthandel. Foto. Dine rettigheter som forbruker Når du bruker penger på en vare eller en tjeneste, har både du som kjøper varen, og den som selger varen, rettigheter og plikter. Du har sikkert opplevd å kjøpe en vare for så å oppdage at du angrer, at varen ikke har forventet kvalitet, ... | Forbruker i dag og i morgen I dag lever vi i et forbrukersamfunn, der familiemedlemmene har mange aktiviteter hver for seg – arbeid, studier, barnehage osv. Foreldrene tjener penger som brukes til å kjøpe de forbruksvarene familien trenger. En person bruker kredittkort ved netthandel. Foto. Dine rettigheter som forbruk... | metadata | [] | [] | [] | [] | false |
108 | nb | CC-BY-SA-4.0 | unlabelled | Handel og forbruk for framtida | Hvis alle mennesker i verden skulle forbruke like mye som vi gjør i dag, vil utslippene øke og økosystemet raskt komme i ubalanse. | Hvis alle mennesker i verden skulle forbruke like mye som vi gjør i dag, vil utslippene øke og økosystemet raskt komme i ubalanse. | Tekstilfabrikk i Kambodsja. Foto. Hvordan kutte forbruket vårt? Organisasjoner som Framtiden i våre hender og andre miljøorganisasjoner peker på at vi som forbrukere kan bidra med å redusere en kultur der vi kjøper og kaster altfor mye. Her er noen punkter: Gjenbruk av varer. Det å selge ting vi ikke trenger, gjør at a... | Handel og forbruk for framtida Hvis alle mennesker i verden skulle forbruke like mye som vi gjør i dag, vil utslippene øke og økosystemet raskt komme i ubalanse. Tekstilfabrikk i Kambodsja. Foto. Hvordan kutte forbruket vårt? Organisasjoner som Framtiden i våre hender og andre miljøorganisasjoner peker på at vi som for... | metadata | [] | [] | [] | [] | false |
112 | nb | CC-BY-SA-4.0 | silver_test | Kredittkjøp og forbrukerrettigheter | Disse oppgavene krever at du kan diskutere spørsmål basert på det du har lest om økonomi og forbruk. | Spørsmål til refleksjon om kredittkjøp og forbrukerrettigheter. | Hånd som holder et kredittkort og bruker en pc. Foto. Oppgave 1 Diskuter med en klassekamerat eller to om hvordan du kan unngå kredittkjøp. Finnes det alternativ løsninger for deg som kunde? Oppgave 2 Vi ser at det er store endringer i folks handlevaner. Mer og mer blir kjøpt og solgt på internett, også dagligvarer og ... | Kredittkjøp og forbrukerrettigheter Spørsmål til refleksjon om kredittkjøp og forbrukerrettigheter. Hånd som holder et kredittkort og bruker en pc. Foto. Oppgave 1 Diskuter med en klassekamerat eller to om hvordan du kan unngå kredittkjøp. Finnes det alternativ løsninger for deg som kunde? Oppgave 2 Vi ser at det er st... | metadata | [
"KM469"
] | [
"KM469"
] | [
"KE50",
"KE51"
] | [
"KE50",
"KE51"
] | false |
117 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Stemmeretten | Kommer du til å bruke stemmeretten din? Retten til å stemme er ulik i de forskjellige valgene, og den har endret seg mye de siste 120 årene. | Kommer du til å bruke stemmeretten din når du blir 18 år? Retten til å stemme er ulik i de forskjellige valgene, og den har endret seg mye de siste 120 årene. | valgbåser ved valg. Foto. Vi har et representativt demokrati . Det vil si at vi velger representanter som styrer på vegne av oss. Annethvert år har du mulighet til å bruke stemmeretten din. Det er stortingsvalg, kommune- og fylkestingsvalg og sametingsvalg hvert fjerde år. For å stemme må du fylle 18 år i løpet av valg... | Stemmeretten Kommer du til å bruke stemmeretten din når du blir 18 år? Retten til å stemme er ulik i de forskjellige valgene, og den har endret seg mye de siste 120 årene. valgbåser ved valg. Foto. Vi har et representativt demokrati . Det vil si at vi velger representanter som styrer på vegne av oss. Annethvert år har ... | metadata | [
"KM470"
] | [
"KM470"
] | [
"KE49",
"KE50"
] | [
"KE49",
"KE50"
] | false |
118 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Stortingsvalg | I et demokrati kreves det at hver borger har en stemme. Men veier hver stemme likt ved valget til Stortinget? | I et demokrati kreves det at hver borger har en stemme. Men veier hver stemme likt ved valget til Stortinget? Svaret er nei, og årsakene finner vi i valgordningen. | Kort om valgordningen I Norge har vi stortingsvalg hvert fjerde år. Alle norske statsborgere som er over 18 år eller som fyller 18 år i valgåret, kan stemme. Når vi avgir stemme, kan vi forhåndsstemme eller møte opp i valglokalet på valgdagen. Selve stemmegivningen skjer ved at en plukker ut lista til det partiet en vi... | Stortingsvalg I et demokrati kreves det at hver borger har en stemme. Men veier hver stemme likt ved valget til Stortinget? Svaret er nei, og årsakene finner vi i valgordningen. Kort om valgordningen I Norge har vi stortingsvalg hvert fjerde år. Alle norske statsborgere som er over 18 år eller som fyller 18 år i valgår... | metadata | [
"KM470"
] | [
"KM470"
] | [
"KE49",
"KE50"
] | [
"KE49",
"KE50"
] | false |
120 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Regjeringen | Etter et stortingsvalg er det formelt sett kongen som peker ut hvem som skal danne regjering. | Etter et stortingsvalg er det formelt sett kongen som peker ut hvem som skal danne regjering. Den som leder en regjering, kalles statsminister. Statsministeren peker ut hvem som skal sitte i regjeringen. Medlemmene av regjeringen kalles statsråder eller ministre – ordene har den samme betydningen. | Kong Harald, kronprins Haakon og regjeringen Solberg sitter rundt et langbord. Foto. Statsråd på slottet med den påtroppende regjeringen Solberg i 2013 Hver statsråd har ansvar for et fagområde, et departement. Utenriksdepartementet ledes for eksempel av utenriksministeren, fiskeridepartementet ledes av fiskeriminister... | Regjeringen Etter et stortingsvalg er det formelt sett kongen som peker ut hvem som skal danne regjering. Den som leder en regjering, kalles statsminister. Statsministeren peker ut hvem som skal sitte i regjeringen. Medlemmene av regjeringen kalles statsråder eller ministre – ordene har den samme betydningen. Kong Hara... | metadata | [
"KM470"
] | [
"KM470"
] | [
"KE49",
"KE50"
] | [
"KE49",
"KE50"
] | false |
122 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Stortinget | Stortinget er Norges nasjonalforsamling og vårt øverste folkevalgte organ. | Stortinget er Norges nasjonalforsamling og vårt øverste folkevalgte organ. Det er det fremste uttrykket for det norske representative demokratiet. Her kan alle norske borgere over 18 år utøve sin innflytelse ved å bestemme sammensetningen gjennom valgkanalen. | Stortingssalen. Foto. Stortingets viktigste oppgaver Stortinget har den lovgivende makten . Det vil si at Stortinget vedtar, endrer og opphever Norges lover. De fleste lovene Stortinget vedtar, er såkalte rammelover eller fullmaktslover . Det vil si at regjeringen har fullmakt og ansvar for å utarbeide forskrifter til ... | Stortinget Stortinget er Norges nasjonalforsamling og vårt øverste folkevalgte organ. Det er det fremste uttrykket for det norske representative demokratiet. Her kan alle norske borgere over 18 år utøve sin innflytelse ved å bestemme sammensetningen gjennom valgkanalen. Stortingssalen. Foto. Stortingets viktigste oppga... | metadata | [
"KM470"
] | [
"KM470"
] | [
"KE49",
"KE50"
] | [
"KE49",
"KE50"
] | false |
123 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Året 2030 – valget er ditt | Tenk deg inn i framtida til året 2030. Hvordan tror du Norge og verden ser ut da? | Tenk deg inn i framtida til året 2030. Hvordan tror du Norge og verden ser ut da? Og hvordan vil du at det skal se ut? Hva skal til for å skape en positiv framtid? Hvilke prioriteringer skal til for at samfunnet skal utvikle seg i riktig retning? | Noen av bygningene i Barcode-rekken i Operakvarteret i Oslo. Foto. Visjon for 2030 Gå sammen i grupper. Lag en visjon om framtida. Hvordan ser det perfekte samfunnet ut? Du kan lage den som en bildefortelling med lyd, som en video eller lignende. Presenter visjonen for resten av klassen. Gå så sammen i gruppene igjen o... | Året 2030 – valget er ditt Tenk deg inn i framtida til året 2030. Hvordan tror du Norge og verden ser ut da? Og hvordan vil du at det skal se ut? Hva skal til for å skape en positiv framtid? Hvilke prioriteringer skal til for at samfunnet skal utvikle seg i riktig retning? Noen av bygningene i Barcode-rekken i Operakva... | metadata | [
"KM470"
] | [
"KM470"
] | [
"KE49",
"KE50"
] | [
"KE49",
"KE50"
] | false |
124 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Stortingsrepresentantene | Oppgaver som går ut på å finne ut hvem stortingsrepresentantene er, og forstå mer av hvordan de jobber. | Hvem er representantene på Stortinget, og hva gjør de? | Stortinget mai 2020. Foto. Oppgave 1 Ta utgangspunkt i denne kilden: Stortinget.no: Representanter og komiteer Finn ut hva stortingsrepresentantene fra din egen valgkrets heter. Hvilke partier kommer de fra, og hvilke komiteer sitter de i? Oppgave 2 Velg deg en representant fra ditt valgdistrikt som du vil undersøke næ... | Stortingsrepresentantene Hvem er representantene på Stortinget, og hva gjør de? Stortinget mai 2020. Foto. Oppgave 1 Ta utgangspunkt i denne kilden: Stortinget.no: Representanter og komiteer Finn ut hva stortingsrepresentantene fra din egen valgkrets heter. Hvilke partier kommer de fra, og hvilke komiteer sitter de i? ... | metadata | [
"KM464",
"KM470"
] | [
"KM464",
"KM470"
] | [
"KE48",
"KE49",
"KE50"
] | [
"KE48",
"KE49",
"KE50"
] | false |
128 | nb | CC-BY-SA-4.0 | zeroshot_test | Politiske skillelinjer | Politiske skillelinjer, eller konfliktlinjer, er varige og grunnleggende motsetninger i samfunnet og blant velgerne. | Politiske skillelinjer, eller konfliktlinjer, er varige og grunnleggende motsetninger i samfunnet og blant velgerne. Du synes kanskje det er vanskelig å se forskjell på de politiske partiene – det er du i så fall ikke alene om! | Partilederdebatt. Foto. Dersom du leser de ulike partiprogrammene, ser du fort at partiene har ulike svar både på hva som er viktige utfordringer, og på hvordan de skal løses. Du ser også at partiene mener noe om både store og små ting. Men er det noe system bak alle disse enkeltmeningene? Politiske konfliktlinjer Du k... | Politiske skillelinjer Politiske skillelinjer, eller konfliktlinjer, er varige og grunnleggende motsetninger i samfunnet og blant velgerne. Du synes kanskje det er vanskelig å se forskjell på de politiske partiene – det er du i så fall ikke alene om! Partilederdebatt. Foto. Dersom du leser de ulike partiprogrammene, se... | metadata | [
"KM476"
] | [
"KM476"
] | [
"KE48",
"KE49",
"KE50",
"KE51"
] | [
"KE48",
"KE49",
"KE51"
] | false |
131 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Politisk innflytelse | Det er vi som bor i landet, som skaper politikk gjennom det engasjementet vi viser. Vi har flere kanaler for slik politisk innflytelse: | Det er vi som bor i landet, som skaper politikk gjennom det engasjementet vi viser. Vi har flere kanaler for slik politisk innflytelse: | Valgavlukke. Foto. Valgkanalen Om du har stemmerett, kan du bruke valgkanalen ved å gi din stemme til bestemte politiske partier. Du kan også påvirke andre til å stemme på bestemte politiske partier. Organisasjonskanalen Mange av dere er sikkert medlem av en eller annen organisasjon. Mange organisasjoner jobber for bes... | Politisk innflytelse Det er vi som bor i landet, som skaper politikk gjennom det engasjementet vi viser. Vi har flere kanaler for slik politisk innflytelse: Valgavlukke. Foto. Valgkanalen Om du har stemmerett, kan du bruke valgkanalen ved å gi din stemme til bestemte politiske partier. Du kan også påvirke andre til å s... | metadata | [
"KM470"
] | [
"KM470"
] | [
"KE49",
"KE50"
] | [
"KE49",
"KE50"
] | false |
134 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Organisasjonskanalen | Kanskje er du medlem i en eller annen organisasjon? Hele 80 % av voksne over 16 år er det, og vi har over 2000 landsomfattende organisasjoner i Norge. | Kanskje er du medlem i en eller annen organisasjon? Hele 80 % av voksne over 16 år er det. Men du tenker kanskje ikke på at som medlem kan du få store påvirkningsmuligheter innen det området du er opptatt av? | Charlott Nordström, leder i Røde Kors Ungdom, taler ved et arrangement. Foto. Organisasjonstyper Vi har to hovedtyper av organisasjoner. Den ene er interesseorganisasjoner. Det er er organisasjoner som ivaretar medlemmenes materielle eller økonomiske interesser. De viktigste her er arbeidstagerorganisasjonen Landsorgan... | Organisasjonskanalen Kanskje er du medlem i en eller annen organisasjon? Hele 80 % av voksne over 16 år er det. Men du tenker kanskje ikke på at som medlem kan du få store påvirkningsmuligheter innen det området du er opptatt av? Charlott Nordström, leder i Røde Kors Ungdom, taler ved et arrangement. Foto. Organisasjon... | metadata | [
"KM470"
] | [
"KM470"
] | [
"KE49",
"KE50"
] | [
"KE49",
"KE50"
] | false |
135 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Aksjonskanalen | Ved å aksjonere kan man rette oppmerksomheten mot en sak for å prøve å påvirke politiske beslutninger. | 30. november 1978 vedtok Stortinget å bygge ut Alta–Kautokeino-vassdraget. Utbyggingen ville gå ut over reindriftssamenes rettigheter. Dette førte til en av de største sivile ulydighet-aksjonene i moderne tid. | Politiet og demonstranter under folkeaksjonen mot utbygging av Alta-vassdraget i 1980. Foto. Politi og demonstranter under folkeaksjonen mot utbygging av Alta-vassdraget i 1980. I likhet med folkeavstemninger er aksjoner en form for direkte demokrati. Ved å aksjonere kan enkeltpersoner eller grupper rette oppmerksomhet... | Aksjonskanalen 30. november 1978 vedtok Stortinget å bygge ut Alta–Kautokeino-vassdraget. Utbyggingen ville gå ut over reindriftssamenes rettigheter. Dette førte til en av de største sivile ulydighet-aksjonene i moderne tid. Politiet og demonstranter under folkeaksjonen mot utbygging av Alta-vassdraget i 1980. Foto. Po... | metadata | [
"KM470"
] | [
"KM470"
] | [
"KE49",
"KE50"
] | [
"KE49",
"KE50"
] | false |
136 | nb | CC-BY-SA-4.0 | unlabelled | Valgdeltakelsen | Stemmeretten er en politisk ressurs, gjennom den kan du påvirke sammensetningen av Stortinget og andre organer som er folkevalgte. | Stemmeretten er en politisk ressurs, gjennom den kan du påvirke sammensetningen av Stortinget og andre organer som er folkevalgte. Den kan også indirekte gi deg innflytelse. Men da må du bruke den. | en person putter stemmeseddel i valgurne. Foto. Bare halvparten av dagens førstegangsvelgere bruker stemmeretten sin. Det kan være et tegn på at den politiske interessen er liten blant de unge. Vi ser også at valgdeltakelsen totalt har vært synkende de siste 40 årene. Dette er en tendens som vi finner i de fleste veste... | Valgdeltakelsen Stemmeretten er en politisk ressurs, gjennom den kan du påvirke sammensetningen av Stortinget og andre organer som er folkevalgte. Den kan også indirekte gi deg innflytelse. Men da må du bruke den. en person putter stemmeseddel i valgurne. Foto. Bare halvparten av dagens førstegangsvelgere bruker stemme... | metadata | [] | [] | [] | [] | false |
152 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Kommunestyre- og fylkestingsvalg | Valg av representanter til kommunestyrer og fylkesting avholdes hvert fjerde år. Hver kommune og hvert fylke utgjør én valgkrets. | Valg av representanter til kommunestyrer og fylkesting avholdes hvert fjerde år. Hver kommune og hvert fylke utgjør én valgkrets. | Stemmeseddel puttes i urne. Foto. Det er Kongen som fastsetter valgdagen til en mandag i september, vanligvis i løpet av de to første ukene av måneden. Valgperioden er altså 4 år, og valg av kommunestyrer og fylkesting avvikles samtidig og holdes midtveis i stortingsperioden. Kommunestyret/fylkestinget fastsetter selv ... | Kommunestyre- og fylkestingsvalg Valg av representanter til kommunestyrer og fylkesting avholdes hvert fjerde år. Hver kommune og hvert fylke utgjør én valgkrets. Stemmeseddel puttes i urne. Foto. Det er Kongen som fastsetter valgdagen til en mandag i september, vanligvis i løpet av de to første ukene av måneden. Valgp... | metadata | [
"KM470"
] | [
"KM470"
] | [
"KE49",
"KE50"
] | [
"KE49",
"KE50"
] | false |
156 | nb | CC-BY-SA-4.0 | zeroshot_test | Partiprogrammene | Sammenlikn partiprogram til flere norske politiske partier. | I denne oppgaven skal du sammenlikne partiprogrammene til flere politiske partier. | Sentrale høyrepolitikere holder stemmesedler i været. Foto. Avstemning på Høyres landsmøte i 2017. Oppgave Sammenlikn partiprogrammene til Arbeiderpartiet og Høyre. Arbeiderpartiets partiprogram 2025–2029 Høyres partiprogram 2025–2029 Gjør deretter det samme med partiprogrammene til SV og FrP. SVs Arbeidsprogram 2025–2... | Partiprogrammene I denne oppgaven skal du sammenlikne partiprogrammene til flere politiske partier. Sentrale høyrepolitikere holder stemmesedler i været. Foto. Avstemning på Høyres landsmøte i 2017. Oppgave Sammenlikn partiprogrammene til Arbeiderpartiet og Høyre. Arbeiderpartiets partiprogram 2025–2029 Høyres partipro... | metadata | [
"KM476"
] | [
"KM476"
] | [
"KE48",
"KE49",
"KE50",
"KE51"
] | [
"KE48",
"KE49",
"KE51"
] | false |
164 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Rettsstaten Norge | Norge er en rettsstat. Det vil si at staten blir styrt etter lover og regler, ikke ut fra personers meninger, slik det var under eneveldige konger. | Norge er en rettsstat. Det vil si at staten blir styrt etter lover og regler, ikke ut fra mektige personers meninger, slik det var da Norge hadde eneveldige konger. Vi sier gjerne at vi har tre statsmakter: Stortinget, regjeringen og domstolene. | Rettssal i Borgarting lagmannsrett. En person står med lovboken foran seg. Ellers er rettssalen tom. Foto. Stortinget bestemmer hvordan lovene skal være. Regjeringen sørger for at lovene blir satt i verk. Og domstolene bruker lovene når de dømmer i saker. Rettsstaten er blitt til over en lang tidsperiode. Før 1814 var ... | Rettsstaten Norge Norge er en rettsstat. Det vil si at staten blir styrt etter lover og regler, ikke ut fra mektige personers meninger, slik det var da Norge hadde eneveldige konger. Vi sier gjerne at vi har tre statsmakter: Stortinget, regjeringen og domstolene. Rettssal i Borgarting lagmannsrett. En person står med l... | metadata | [
"KM470"
] | [
"KM470"
] | [
"KE49",
"KE50"
] | [
"KE49",
"KE50"
] | false |
165 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Domstolene | Det er tre nivåer på domstolene: tingretten, lagmannsretten og Høyesterett. | Domstolene er den dømmende makt og regnes som en av de tre statsmaktene, ved siden av den lovgivende (Stortinget) og den utøvende (Regjeringen). | Utsikt fra talerstol i en rettssal. Norges lover ligger på bordet. Foto. Domstolene og ankerett Domstolene i Norge har tre nivåer: tingretten lagmannsretten Høyesterett En sak kommer først til tingretten. Hvis man ikke er enig i en dom i tingretten, har man rett til å klage, det vil si å anke saken til lagmannsretten. ... | Domstolene Domstolene er den dømmende makt og regnes som en av de tre statsmaktene, ved siden av den lovgivende (Stortinget) og den utøvende (Regjeringen). Utsikt fra talerstol i en rettssal. Norges lover ligger på bordet. Foto. Domstolene og ankerett Domstolene i Norge har tre nivåer: tingretten lagmannsretten Høyeste... | metadata | [
"KM470"
] | [
"KM470"
] | [
"KE49",
"KE50"
] | [
"KE49",
"KE50"
] | false |
167 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Menneskerettigheter og menneskerettighetsbrudd | FNs menneskerettighetserklæring inneholder rettigheter for alle mennesker i verden. Likevel skjer det menneskerettighetsbrudd i mange land i verden. | FNs menneskerettighetserklæring er universell og inneholder rettigheter for alle mennesker i verden. Likevel skjer det stadig menneskerettighetsbrudd i mange land i verden. | Utsnitt av FNs menneskerettighetserklæring av 1948. Illustrasjon. FNs menneskerettighetserklæring Oppgave 1 Er det det noen av punktene i menneskerettighetserklæringen du mener er viktigere enn andre? Husk å begrunne svaret ditt. Oppgave 2 Menneskerettighetserklæringens artikkel 18 sier: "Enhver har rett til tanke-, sa... | Menneskerettigheter og menneskerettighetsbrudd FNs menneskerettighetserklæring er universell og inneholder rettigheter for alle mennesker i verden. Likevel skjer det stadig menneskerettighetsbrudd i mange land i verden. Utsnitt av FNs menneskerettighetserklæring av 1948. Illustrasjon. FNs menneskerettighetserklæring Op... | metadata | [
"KM472"
] | [
"KM472"
] | [
"KE48",
"KE49",
"KE50"
] | [
"KE48",
"KE49",
"KE50"
] | false |
170 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Demokratiets utfordringer og dilemmaer | I de siste 50 årene har det gått en demokratiseringsbølge over verden. De fleste land i verden kaller nå seg selv demokratiske. | I de siste 80 årene har det gått en demokratiseringsbølge over verden. Nesten alle land kaller seg nå demokratiske. De siste ti årene har trenden snudd. Verden er blitt mindre demokratisk. | En kvinne legger en stemmeseddel i en stemmeurne. Foto. Frie og rettferdige valg er ett av kravene til et demokrati. Her avgir en kvinne sin stemme under et parlamentsvalg i Afghanistan i 2018. Krav til demokrati Av verdens 167 stater var det per 2008 bare fire stater som nevnte seg selv som "ikke-demokratiske": Vatika... | Demokratiets utfordringer og dilemmaer I de siste 80 årene har det gått en demokratiseringsbølge over verden. Nesten alle land kaller seg nå demokratiske. De siste ti årene har trenden snudd. Verden er blitt mindre demokratisk. En kvinne legger en stemmeseddel i en stemmeurne. Foto. Frie og rettferdige valg er ett av k... | metadata | [
"KM470",
"KM471"
] | [
"KM470",
"KM471"
] | [
"KE49",
"KE50"
] | [
"KE49",
"KE50"
] | false |
171 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Demokratiets utfordringer | I denne oppgaven skal du drøfte forskjellige dilemmaer og utfordringer vi møter i demokratiet. | I denne oppgaven skal du drøfte forskjellige dilemmaer og utfordringer vi møter i demokratiet. | Mennesker demonstrerer før valget i Sør-Sudan. Foto. Sør-Sudan stemte over sin uavhengighet i 2011. Oppgave 1: Å være i mindretall Drøft følgende spørsmål. Bruk noen minutter på skrive ned noen stikkord for deg selv før dere diskuterer i grupper. Hvorfor tror du det kan være vanskelig for en minoritet å få fram sine me... | Demokratiets utfordringer I denne oppgaven skal du drøfte forskjellige dilemmaer og utfordringer vi møter i demokratiet. Mennesker demonstrerer før valget i Sør-Sudan. Foto. Sør-Sudan stemte over sin uavhengighet i 2011. Oppgave 1: Å være i mindretall Drøft følgende spørsmål. Bruk noen minutter på skrive ned noen stikk... | metadata | [
"KM470",
"KM471"
] | [
"KM470",
"KM471"
] | [
"KE49",
"KE50"
] | [
"KE49",
"KE50"
] | false |
178 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Levekår i dagens Norge | FNs utviklingsprogram (UNDP) har flere ganger rangert Norge som det beste landet å leve i. Hva ligger bak tallene? | FNs utviklingsprogram (UNDP) har flere ganger rangert Norge som det beste landet å leve i. Her skal vi ta for oss noen av de faktorene som gjør at Norge kommer såpass høyt opp på listene, og vi skal se litt på hva som ligger bak tallene. | Smilende kvinne blir båret av smilende mann i fjelllandskap. Foto. Verdens beste land å leve i? Vi hører ofte at Norge er et av verdens beste land å leve i. På en del rapporter og kåringer basert på levekår kommer Norge høyt, eller høyest, på listene. Dette har vedvart også etter pandemien. Samtidig har flere fått det ... | Levekår i dagens Norge FNs utviklingsprogram (UNDP) har flere ganger rangert Norge som det beste landet å leve i. Her skal vi ta for oss noen av de faktorene som gjør at Norge kommer såpass høyt opp på listene, og vi skal se litt på hva som ligger bak tallene. Smilende kvinne blir båret av smilende mann i fjelllandskap... | metadata | [
"KM479"
] | [
"KM479"
] | [
"KE48",
"KE50",
"KE51"
] | [
"KE48",
"KE50",
"KE51"
] | false |
179 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Fattigdom i Norge | Norge er et av verdens rikeste land. Hvordan kan det da ha seg at det blir flere og flere fattige her i landet? Og hvem er de fattige? | Norge er et av verdens rikeste land. Hvordan kan det da ha seg at det blir flere og flere fattige her i landet? Og hvem er de fattige? Her får du lære hva fattigdom er, og hva vi kan gjøre for å løse problemet. I tillegg får du vite litt om kostnadene ved å få folk ut av fattigdommen. | Uteligger på gata i Oslo. Foto. Definisjon En generell definisjon av fattigdom er at man mangler det man trenger for å kunne leve et fullverdig liv. Som regel benytter vi to mål for fattigdom: absolutt fattigdom og relativ fattigdom. I begge tilfellene blir det satt en fattigdomsgrense. De som ligger under denne grense... | Fattigdom i Norge Norge er et av verdens rikeste land. Hvordan kan det da ha seg at det blir flere og flere fattige her i landet? Og hvem er de fattige? Her får du lære hva fattigdom er, og hva vi kan gjøre for å løse problemet. I tillegg får du vite litt om kostnadene ved å få folk ut av fattigdommen. Uteligger på gat... | metadata | [
"KM467"
] | [
"KM467"
] | [
"KE49"
] | [
"KE49"
] | false |
182 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Levestandard, livskvalitet og bærekraftig utvikling | Norge er et rikt land, der innbyggerne har svært høy levestandard. Forskning viser også at vi jevnt over opplever god livskvalitet. | Norge er et rikt land, der innbyggerne har svært høy levestandard. Forskning viser også at vi jevnt over opplever god livskvalitet. Men norsk økonomi har i stor grad vært basert på oljen. I dag ser vi en større diskusjon rundt bærekraft og bærekraftig utnyttelsen av ressursene. | Glad, ung mann som ligger i gresset. Foto. Noen mener at det er lite bærekraftig både for oss og etterkommerne våre å vokse opp i en økonomi som er basert på miljøfiendtlig oljeutvinning, og som er avhengig av å vokse seg større og større for hvert år. Andre hevder det motsatte, at økonomisk vekst er avgjørende for at ... | Levestandard, livskvalitet og bærekraftig utvikling Norge er et rikt land, der innbyggerne har svært høy levestandard. Forskning viser også at vi jevnt over opplever god livskvalitet. Men norsk økonomi har i stor grad vært basert på oljen. I dag ser vi en større diskusjon rundt bærekraft og bærekraftig utnyttelsen av r... | metadata | [
"KM479"
] | [
"KM479"
] | [
"KE48",
"KE50",
"KE51"
] | [
"KE48",
"KE50",
"KE51"
] | false |
191 | nb | CC-BY-SA-4.0 | zeroshot_test | Næringsstrukturen i Norge | På arbeidsmarkedet kjøpes og selges arbeidskraft. Arbeidsgiverne er kjøperne av arbeidskraft, mens en arbeidstaker er selgeren. | På arbeidsmarkedet kjøpes og selges arbeidskraft. Arbeidsgiverne ser på arbeidskraft som et gode som de ønsker å kjøpe, mens arbeidstakerne velger å selge sin arbeidskraft. Det er sannsynlig at verdien av arbeidskraften øker med relevant arbeidserfaring og utdanningsnivå. | Fiskeindustri. Kvinne arbeider med å sortere laks. Foto. De forskjellige næringene I arbeidslivet skiller vi gjerne mellom primær-, sekundær- og tertiærnæringer. I tillegg trekker vi et skille mellom privat og offentlig sektor. Primærnæringene utgjør første del av næringsstrukturen. Her finner vi dem som dyrker eller f... | Næringsstrukturen i Norge På arbeidsmarkedet kjøpes og selges arbeidskraft. Arbeidsgiverne ser på arbeidskraft som et gode som de ønsker å kjøpe, mens arbeidstakerne velger å selge sin arbeidskraft. Det er sannsynlig at verdien av arbeidskraften øker med relevant arbeidserfaring og utdanningsnivå. Fiskeindustri. Kvinne... | metadata | [
"KM475"
] | [
"KM475"
] | [
"KE48",
"KE50",
"KE51"
] | [
"KE48",
"KE50",
"KE51"
] | false |
204 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Partene i arbeidslivet | I arbeidslivet har både arbeidsgivere og arbeidstakere organisasjoner som representerer dem. | Organisasjoner er en viktig del av det norske samfunnslivet. Det finnes organisasjoner for alle slags interesser og grupper – alle disse organisasjonene bidrar på sine samfunnsområder. I arbeidslivet har både arbeidsgivere og arbeidstakere sine organisasjoner. | LOs leder og NHOs sjef hilser på hverandre fra hver sin side av bordet under åpningen av forhandlinger i 2019. Foto. LO-leder Peggy Hessen Følsvik (t.v.) og NHO-sjef Ole Erik Almlid hilser på hverandre under åpningen av forhandlinger for mellomoppgjøret i 2025. Organisasjoner i arbeidslivet Vi kan si at organisasjonene... | Partene i arbeidslivet Organisasjoner er en viktig del av det norske samfunnslivet. Det finnes organisasjoner for alle slags interesser og grupper – alle disse organisasjonene bidrar på sine samfunnsområder. I arbeidslivet har både arbeidsgivere og arbeidstakere sine organisasjoner. LOs leder og NHOs sjef hilser på hve... | metadata | [
"KM2521",
"KM2578",
"KM2666"
] | [
"KM2521",
"KM2578",
"KM2666",
"KM475"
] | [
"KE219",
"KE228",
"KE230",
"KE238",
"KE239",
"KE48",
"KE50",
"KE51"
] | [
"KE219",
"KE228",
"KE230",
"KE238",
"KE48",
"KE50",
"KE51"
] | true |
208 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Streik | Streik ble første gang tatt i bruk i Norge i forbindelse med bergverksdriften på 1600-tallet. Streik vil si at arbeidstakerne legger ned arbeidet. | Streik ble første gang tatt i bruk i Norge i forbindelse med bergverksdriften på 1600-tallet. Streik vil si at arbeidstakerne legger ned arbeidet. I dag er dette et lovlig virkemiddel i arbeidslivet. | Person med T-skjorte som det står "Unio i streik" på. Foto. Hvorfor streike? Hensikten med en streik er å tvinge fram en løsning på en tvist, eller konflikt, mellom arbeidstakerne og arbeidsgiveren som arbeidstakerne kan være fornøyd med. Streik er altså et pressmiddel, fordi nedlegging av arbeidet kan påvirke kunder o... | Streik Streik ble første gang tatt i bruk i Norge i forbindelse med bergverksdriften på 1600-tallet. Streik vil si at arbeidstakerne legger ned arbeidet. I dag er dette et lovlig virkemiddel i arbeidslivet. Person med T-skjorte som det står "Unio i streik" på. Foto. Hvorfor streike? Hensikten med en streik er å tvinge ... | metadata | [
"KM2521",
"KM2557",
"KM2578",
"KM2628",
"KM2631",
"KM2654",
"KM2666"
] | [
"KM2521",
"KM2557",
"KM2578",
"KM2628",
"KM2631",
"KM2654",
"KM2666",
"KM475"
] | [
"KE219",
"KE226",
"KE227",
"KE228",
"KE230",
"KE235",
"KE236",
"KE238",
"KE48",
"KE50",
"KE51"
] | [
"KE219",
"KE226",
"KE227",
"KE228",
"KE230",
"KE235",
"KE236",
"KE238",
"KE48",
"KE50",
"KE51"
] | true |
214 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Svart arbeid | Dokumentasjonsverktøy | Svart arbeid koster fellesskapet mange milliarder. I denne oppgaven skal du bli kjent med Spleiselaget.no sine nettsider og gjøre enkle søk i deres arkiv. | Svart arbeid. Kvinner betaler kontant til håndverker. Illustrasjonsfoto. | Svart arbeid Svart arbeid koster fellesskapet mange milliarder. I denne oppgaven skal du bli kjent med Spleiselaget.no sine nettsider og gjøre enkle søk i deres arkiv. Svart arbeid. Kvinner betaler kontant til håndverker. Illustrasjonsfoto. | metadata | [
"KM3712"
] | [
"KM3712"
] | [
"KE421"
] | [
"KE421"
] | false |
218 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Drømmen om å starte for seg selv | En person som starter en virksomhet, blir ofte kalt «gründer». Ordet er tysk og betyr «grunnlegger». | Alle etableringer av bedrifter tar sikte på å tjene penger og få et overskudd. En person som starter en virksomhet, blir ofte kalt «gründer». Ordet er tysk og betyr «grunnlegger». | Bill Gates holder foredrag i Asia. Foto. Forretningsplan Se for deg at du har fått en god idé, som du tror du kan tjene penger på – en forretningsidé. Det første du må gjøre, er å lage en forretningsplan. Forretningsplanen er en gjennomgang av de forskjellige sidene ved ideen og hvordan du har tenkt å sette den ut i li... | Drømmen om å starte for seg selv Alle etableringer av bedrifter tar sikte på å tjene penger og få et overskudd. En person som starter en virksomhet, blir ofte kalt «gründer». Ordet er tysk og betyr «grunnlegger». Bill Gates holder foredrag i Asia. Foto. Forretningsplan Se for deg at du har fått en god idé, som du tror ... | metadata | [
"KM2504",
"KM2659",
"KM2661",
"KM2662",
"KM2703",
"KM2706",
"KM2733"
] | [
"KM2504",
"KM2659",
"KM2660",
"KM2661",
"KM2662",
"KM2664",
"KM2703",
"KM2706",
"KM2733"
] | [
"KE219",
"KE237",
"KE238",
"KE240",
"KE241",
"KE243",
"KE245",
"KE246"
] | [
"KE219",
"KE237",
"KE238",
"KE240",
"KE241",
"KE243",
"KE245",
"KE246"
] | true |
221 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Quiz om Ungt Entreprenørskap og Ungdomsbedrifter | Prøv deg på denne UB quizen for å sjekke hva du har fått med deg om etablering, drift og avvikling. | Prøv deg på denne UB quizen for å sjekke hva du har fått med deg om etablering, drift og avvikling! | Fem unge gutter, glade og pent kledd. Foto. Første del: Om Ungdomsbedrifter Andre del: Hvordan Ungdomsbedrifter organiseres Tredje del: Å jobbe i Ungdomsbedrifter | Quiz om Ungt Entreprenørskap og Ungdomsbedrifter Prøv deg på denne UB quizen for å sjekke hva du har fått med deg om etablering, drift og avvikling! Fem unge gutter, glade og pent kledd. Foto. Første del: Om Ungdomsbedrifter Andre del: Hvordan Ungdomsbedrifter organiseres Tredje del: Å jobbe i Ungdomsbedrifter | metadata | [
"KM2703",
"KM2733"
] | [
"KM2703",
"KM2733"
] | [
"KE241",
"KE243",
"KE246"
] | [
"KE241",
"KE243",
"KE246"
] | false |
231 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Makt i internasjonale forhold | Hva er din forståelse av makt? | Hva er makt i det internasjonale samfunnet, og hva slags former for makt kan stater og andre aktører bruke? Dette er spørsmål du skal svare på i denne oppgaven. | Oljerig ved land ved Sotra. Foto. Oppgave 1 Hva er din forståelse av makt? Bruk dine egne ord. Oppgave 2 Gi minst tre eksempler på bruk av makt i internasjonale forhold. Eksemplene skal være innenfor hver sin maktkategori: økonomisk makt, militær makt og ideologisk makt. Prøv å finne andre eksempler enn de som finnes i... | Makt i internasjonale forhold Hva er makt i det internasjonale samfunnet, og hva slags former for makt kan stater og andre aktører bruke? Dette er spørsmål du skal svare på i denne oppgaven. Oljerig ved land ved Sotra. Foto. Oppgave 1 Hva er din forståelse av makt? Bruk dine egne ord. Oppgave 2 Gi minst tre eksempler p... | metadata | [
"KM471"
] | [
"KM471"
] | [
"KE49",
"KE50"
] | [
"KE49",
"KE50"
] | false |
232 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Maktaktører | Vi er alle medlemmer i verdenssamfunnet, men kan bli delt inn i forskjellige grupper av aktører. Noen av disse gruppene har større innflytelse eller makt. | Vi er alle medlemmer i verdenssamfunnet, men vi blir gjerne delt inn i forskjellige grupper av aktører, og noen av disse gruppene har større innflytelse eller makt. Det er også forskjeller på hvor stor makt man har innenfor sin gruppe. Aktørene kan spille en rolle på forskjellige arenaer. | NATO-flagget. Grafikk. Stater Stater er viktige aktører i verdenssamfunnet. I dag finnes det over 200 stater i verden, og de fleste av dem er medlem av FN. Stater kan operere på egen hånd eller i organisasjoner. Det er mange forskjellige organisasjoner i verden. Noen av dem er verdensomspennende, slik som FN og Det int... | Maktaktører Vi er alle medlemmer i verdenssamfunnet, men vi blir gjerne delt inn i forskjellige grupper av aktører, og noen av disse gruppene har større innflytelse eller makt. Det er også forskjeller på hvor stor makt man har innenfor sin gruppe. Aktørene kan spille en rolle på forskjellige arenaer. NATO-flagget. Graf... | metadata | [
"KM471"
] | [
"KM471"
] | [
"KE49",
"KE50"
] | [
"KE49",
"KE50"
] | false |
252 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | FN – en verdensorganisasjon for fred | De forente nasjoner (FN) er en internasjonal organisasjon som i dag har 193 medlemsland. FN har som mål å hindre kriger og oppnå varig verdensfred. | De forente nasjoner (FN) er en internasjonal organisasjon som i dag har 193 medlemsland. FN ble opprettet i 1945 og har som mål å hindre kriger og oppnå varig verdensfred. Vi skal her se litt på hvordan organisasjonen er bygd opp. | FN-flagget. Flagget har blå bunn og hvit logo. Logoen er verdenskartet inne i sirkler som er omkranset av to krysslagte olivengreiner. Illustrasjon. FN ble dannet etter slutten på andre verdenskrig i håp om at en internasjonal organisasjon kunne være et redskap til å hindre framtidige kriger og jobbe for varig fred. FN... | FN – en verdensorganisasjon for fred De forente nasjoner (FN) er en internasjonal organisasjon som i dag har 193 medlemsland. FN ble opprettet i 1945 og har som mål å hindre kriger og oppnå varig verdensfred. Vi skal her se litt på hvordan organisasjonen er bygd opp. FN-flagget. Flagget har blå bunn og hvit logo. Logoe... | metadata | [
"KM478"
] | [
"KM478"
] | [
"KE48",
"KE49",
"KE50"
] | [
"KE48",
"KE49",
"KE50"
] | false |
253 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Nato, North Atlantic Treaty Organization | I 1949 gikk Norge og ni andre vesteuropeiske land sammen med USA og Canada og dannet en nordatlantisk forsvarsorganisasjon (Nato). | I 1949 gikk Norge og ni andre vesteuropeiske land sammen med USA og Canada og dannet en nordatlantisk forsvarsorganisasjon. Nato ble etablert ut fra tanken om man står sterkere sammen. | Nato-flagget. Illustrasjon. Medlemmer USA, Canada, Storbritannia og Frankrike var blant medlemslandene ved oppstarten i 1949. Både Danmark og Norge var også med. I 1950-årene kom tre nye land til i Nato, det var Hellas, Tyrkia og daværende Vest-Tyskland. I 1982 ble Spania medlem. Etter at den kalde krigen tok slutt i 1... | Nato, North Atlantic Treaty Organization I 1949 gikk Norge og ni andre vesteuropeiske land sammen med USA og Canada og dannet en nordatlantisk forsvarsorganisasjon. Nato ble etablert ut fra tanken om man står sterkere sammen. Nato-flagget. Illustrasjon. Medlemmer USA, Canada, Storbritannia og Frankrike var blant medlem... | metadata | [
"KM478"
] | [
"KM478"
] | [
"KE48",
"KE49",
"KE50"
] | [
"KE48",
"KE49",
"KE50"
] | false |
258 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Hva er EU? | Hva er EU? Hva er EUs fire friheter? | I 1950 var EU et begrenset økonomisk samarbeid mellom noen få europeiske land. I dag er EU et omfattende samarbeid som de fleste europeiske land er involvert i. EU er også en global maktfaktor. | Europaparlamentet. Foto. Historisk bakgrunn I 1950 lanserte den franske utenriksministeren Robert Schuman sin plan om et økonomisk samarbeid mellom Frankrike og Tyskland. Hovedargumentet hans var at stater som handler sammen, gjør alt for å unngå krig, for krig vil jo ødelegge handelen. 9. mai 1950 var den første samar... | Hva er EU? I 1950 var EU et begrenset økonomisk samarbeid mellom noen få europeiske land. I dag er EU et omfattende samarbeid som de fleste europeiske land er involvert i. EU er også en global maktfaktor. Europaparlamentet. Foto. Historisk bakgrunn I 1950 lanserte den franske utenriksministeren Robert Schuman sin plan ... | metadata | [
"KM471"
] | [
"KM471",
"KM475"
] | [
"KE48",
"KE49",
"KE50",
"KE51"
] | [
"KE48",
"KE49",
"KE50",
"KE51"
] | true |
260 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Norge: utenfor og innenfor EU | Norge er ikke medlem av EU, men gjennom avtaler som EØS-avtalen og Schengen-avtalen og andre avtaler direkte med EU er Norge tett integrert med EU. | Norge er ikke medlem av EU, men gjennom avtaler som EØS-avtalen og Schengen-avtalen og andre avtaler direkte med EU og EU-landene er Norge tett integrert med EU. I 2012 kom en utredning som i tittelen sier noe om Norges forhold til EU: "Utenfor og innenfor. Norges avtaler med EU". | Det norske flagget og EU-flagget sammen. Foto. Norge er ikke formelt medlem av EU. Samtidig er Norge tilknyttet store deler av EU-samarbeidet og har overtatt mye av EUs regelverk. Sett fra Brussel er Norge det tredjelandet som har knyttet seg sterkest til EU. Mange tenker kanskje dette er rart tatt i betraktning at mot... | Norge: utenfor og innenfor EU Norge er ikke medlem av EU, men gjennom avtaler som EØS-avtalen og Schengen-avtalen og andre avtaler direkte med EU og EU-landene er Norge tett integrert med EU. I 2012 kom en utredning som i tittelen sier noe om Norges forhold til EU: "Utenfor og innenfor. Norges avtaler med EU". Det nors... | metadata | [
"KM471"
] | [
"KM471",
"KM475"
] | [
"KE48",
"KE49",
"KE50",
"KE51"
] | [
"KE48",
"KE49",
"KE50",
"KE51"
] | true |
261 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Hva er EØS-avtalen? | Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, EØS, er en avtale som Norge inngikk med EU i 1994. | Norge er ikke med i EU, men vi er med i EUs indre marked gjennom EØS-avtalen. Her får du en oversikt over hva avtalen går ut på. | Det norske flagget og EU-flagget sammen. Foto. Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, EØS, er en avtale som Norge inngikk med EU i 1994. 70 prosent av norsk import og 80 prosent av norsk eksport skjer med EU-landene. Gjennom ordningen med EØS får Norge fri adgang til EUs indre marked, og de fire frihetene: fri utv... | Hva er EØS-avtalen? Norge er ikke med i EU, men vi er med i EUs indre marked gjennom EØS-avtalen. Her får du en oversikt over hva avtalen går ut på. Det norske flagget og EU-flagget sammen. Foto. Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, EØS, er en avtale som Norge inngikk med EU i 1994. 70 prosent av norsk import og... | metadata | [
"KM470",
"KM471"
] | [
"KM470",
"KM471",
"KM475"
] | [
"KE48",
"KE49",
"KE50",
"KE51"
] | [
"KE48",
"KE49",
"KE50",
"KE51"
] | true |
262 | nb | CC-BY-SA-4.0 | unlabelled | Hva er Schengen-samarbeidet? | Fra 1990 har EU-landene hatt en avtale om felles grensekontroll. Norge, Sveits, Liechtenstein og Island er fire ikke-EU-land som også har skrevet under på avtalen. | Fra 1990 har EU-landene hatt en avtale om felles grensekontroll. Norge, Sveits, Liechtenstein og Island er fire ikke-EU-land som også har skrevet under på avtalen. Målet er å ha et felles regelverk for dem som ønsker å komme inn, samtidig som man slipper å bruke pass når man reiser mellom landene som er med i avtalen. | passkontroll flyplassen i Bucuresti. Romania. Foto. Scengen-samarbeidet er EU-landenes samarbeid om justisspørsmål. Dette gjelder blant annet politisamarbeid, forebygging av kriminalitet og visum- og grensesamarbeid. Av EFTA-landene er Norge og Island tilknyttet Schengen-samarbeidet gjennom en egen avtale. For de flest... | Hva er Schengen-samarbeidet? Fra 1990 har EU-landene hatt en avtale om felles grensekontroll. Norge, Sveits, Liechtenstein og Island er fire ikke-EU-land som også har skrevet under på avtalen. Målet er å ha et felles regelverk for dem som ønsker å komme inn, samtidig som man slipper å bruke pass når man reiser mellom l... | metadata | [] | [] | [] | [] | false |
280 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Platetektonikk | Teorien om platetektonikk forteller hvordan Norge har forflyttet seg på jorden fra superkontinentet Pangea til dagens posisjon. | Platetektonikk er en teori om at jordskorpen er delt opp i mange plater som beveger seg i forhold til hverandre. Det har alltid vært platebevegelser på jorden. I løpet av ca. 300 millioner år har Norge vandret fra Sydpolen og superkontinentet Pangea, til dagens posisjon. | Skisse som illustrerer kontinentalplater i drift. Illustrasjon. Platetektonikk er en teori som beskriver hvordan jordoverflaten er delt opp i plater som beveger seg hele tiden. Platetektonikkteorien Platetektonikk er en vitenskapelig teori om at jordskorpen er delt opp i mange større og mindre plater som beveger seg i ... | Platetektonikk Platetektonikk er en teori om at jordskorpen er delt opp i mange plater som beveger seg i forhold til hverandre. Det har alltid vært platebevegelser på jorden. I løpet av ca. 300 millioner år har Norge vandret fra Sydpolen og superkontinentet Pangea, til dagens posisjon. Skisse som illustrerer kontinenta... | metadata | [
"KM4632",
"KM4647"
] | [
"KM4632",
"KM4647"
] | [
"KE540"
] | [
"KE540"
] | false |
281 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Tektoniske plater i bevegelse | Tektoniske plater i bevegelse fører til strekk og kollisjon mellom kontinentalplater. Slik oppstår forkastninger og foldinger i jordskorpen. | Ny jordskorpe, vulkaner og fjellkjeder dannes som et resultat av platenes bevegelser. Spredningssonene skaper bevegelser som fører til kollisjon i andre områder. I kollisjonssonene mellom kontinentalplater skapes foldinger og forkastninger som er strukturer for olje- og gassfeller. | Illustrasjonen viser hvordan kontinentalplatene på jordens overflate var samlet for cirka 200 millioner år siden. Illustrasjon. Jordens overflate for 200 millioner år siden. Tektoniske plater i bevegelse Platene deles inn i kontinentale plater og havbunnsplater avhengig av om de består hovedsakelig av kontinenter (land... | Tektoniske plater i bevegelse Ny jordskorpe, vulkaner og fjellkjeder dannes som et resultat av platenes bevegelser. Spredningssonene skaper bevegelser som fører til kollisjon i andre områder. I kollisjonssonene mellom kontinentalplater skapes foldinger og forkastninger som er strukturer for olje- og gassfeller. Illustr... | metadata | [
"KM4632",
"KM4647"
] | [
"KM4632",
"KM4647"
] | [
"KE540"
] | [
"KE540"
] | false |
282 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Olje- og gassfeller | Fellestrukturer kan dannes med folding, forkastning og saltdomdannelse. Ei felle består av en porøs bergart med en tett bergart over. | Olja (og gass) må fanges i ei felle før vi kan hente den opp fra dypet. Ei felle består av en porøs bergart med en tett bergart over. Det finnes flere ulike typer feller som er utviklet på ulike måter. Her ser vi nærmere på disse. | Migrasjon fra kildebergart til fellestruktur Olja og gassen dannes i en kildebergart i dypet og stiger oppover gjennom bergartene. De kan enten lekke helt opp i havet eller fanges i en porøs bergart dersom det ligger en tett bergart (takbergart) over den porøse bergarten. Det gjør at olja som stiger opp fra kildebergar... | Olje- og gassfeller Olja (og gass) må fanges i ei felle før vi kan hente den opp fra dypet. Ei felle består av en porøs bergart med en tett bergart over. Det finnes flere ulike typer feller som er utviklet på ulike måter. Her ser vi nærmere på disse. Migrasjon fra kildebergart til fellestruktur Olja og gassen dannes i ... | metadata | [
"KM4632",
"KM4647"
] | [
"KM4632",
"KM4647"
] | [
"KE540"
] | [
"KE540"
] | false |
283 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Erosjon og forvitring av landskap | De ytre kreftene former jordas overflate gjennom forvitring, erosjon og avsetning. | I et geologisk perspektiv "fødes" og "dør" fjell i et evig platetektonisk kretsløp i løpet av noen hundre millioner år. De indre kreftene bygger fjellet gjennom platetektoniske prosesser, mens de ytre kreftene (forvitring og erosjon) bryter det ned. | Flere fjelltopper stikker opp av havet. Foran fjellene er det en stripe med flatt landskap med bebyggelse. Bildet viser øya Træna, som ligger utenfor Sandnessjøen. Foto. Øya Træna stikker opp av havet utenfor norskekysten ved Sandnessjøen. Fjellene er rester av Den kaledonske fjellkjeden. De ytre kreftene som former jo... | Erosjon og forvitring av landskap I et geologisk perspektiv "fødes" og "dør" fjell i et evig platetektonisk kretsløp i løpet av noen hundre millioner år. De indre kreftene bygger fjellet gjennom platetektoniske prosesser, mens de ytre kreftene (forvitring og erosjon) bryter det ned. Flere fjelltopper stikker opp av hav... | metadata | [
"KM4632",
"KM4647"
] | [
"KM4632",
"KM4647"
] | [
"KE540"
] | [
"KE540"
] | false |
284 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Elvens transport og avsetning | Sandsteinsreservoarene er dannet av sandpartikler som ble transporterert ved hjelp av elver, vind og is. | Elv er hovedtransportøren av erodert materiale, men også vind og is forflytter sedimenter. Der sedimentene avsettes, for eksempel i delta, dannes grunnlaget for reservoarbergarter. De beste sandsteinsreservoarene består av velsortert sand. | Elv som har erodert bort deler av fjell i en sving. I innersvingen legges løst materiale og i yttersvingen eroderes mer fjell bort. Foto. Elven eroderer og former landskapet i uendelige svinger. Elvens virkning på landskapet Elver som renner i bratt terreng, transporterer sedimenter med stor hastighet. Medbrakte steine... | Elvens transport og avsetning Elv er hovedtransportøren av erodert materiale, men også vind og is forflytter sedimenter. Der sedimentene avsettes, for eksempel i delta, dannes grunnlaget for reservoarbergarter. De beste sandsteinsreservoarene består av velsortert sand. Elv som har erodert bort deler av fjell i en sving... | metadata | [
"KM4632",
"KM4647"
] | [
"KM4632",
"KM4647"
] | [
"KE540"
] | [
"KE540"
] | false |
285 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Platetektonikk (animasjon) | Jordens overflate er inndelt i store plater som beveger seg mot, og fra, hverandre. Bevegelsene kalles platetektonikk. | Jordens overflate er inndelt i store plater som beveger seg mot og fra hverandre. Bevegelsene kalles platetektonikk. | Skisse som viser hvordan jordskorpen strekkes og resulterer i forkastninger med horst og graben. Illustrasjon. Når jordskorpen strekkes vil overflaten sprekke og delene glir fra hverandre. Dette kalles forkastninger. Animasjoner Bevegelser i jordskorpen forårsaker dannelse av nye fjellkjeder, vulkaner, sprekker og jord... | Platetektonikk (animasjon) Jordens overflate er inndelt i store plater som beveger seg mot og fra hverandre. Bevegelsene kalles platetektonikk. Skisse som viser hvordan jordskorpen strekkes og resulterer i forkastninger med horst og graben. Illustrasjon. Når jordskorpen strekkes vil overflaten sprekke og delene glir fr... | metadata | [
"KM4632",
"KM4647"
] | [
"KM4632",
"KM4647"
] | [
"KE540"
] | [
"KE540"
] | false |
286 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Platekollisjon og fjellkjededannelse (animasjon) | Ekstern lenke til simulering om fjelldannelse fra webgeolegy. | Jordskorpen er delt inn i løse plater som beveger seg sakte og i ulike retninger. Det fører til kollisjoner i landskapet. Resultatet ser vi som fjellkjeder og vulkaner. Her kan vi se hvordan Skandinavia ble dannet. | Kollisjon mellom kontinentalplater. Illustrasjon. Kontinentalplatene driver mot hverandre og kolliderer. Slik dannes fjellkjeder. Animasjoner I lenken nedenfor er det utarbeidet animasjoner som viser dannelse av fjellkjeder og hvordan jordens overflate er i bevegelse. I "Utvikling av Fennoskandia" ser vi hvordan Skandi... | Platekollisjon og fjellkjededannelse (animasjon) Jordskorpen er delt inn i løse plater som beveger seg sakte og i ulike retninger. Det fører til kollisjoner i landskapet. Resultatet ser vi som fjellkjeder og vulkaner. Her kan vi se hvordan Skandinavia ble dannet. Kollisjon mellom kontinentalplater. Illustrasjon. Kontin... | metadata | [
"KM4632",
"KM4647"
] | [
"KM4632",
"KM4647"
] | [
"KE540"
] | [
"KE540"
] | false |
287 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Hva kan du om platetektonikk? | Dra-slipp-oppgave | Interaktiv oppgave om platetektonikkens påvirkning på jordskorpa. Hvilken retning beveger platene seg og hvilke resultater gir det? Plasser ord og bilder på riktig sted. | Hva kan du om platetektonikk? Interaktiv oppgave om platetektonikkens påvirkning på jordskorpa. Hvilken retning beveger platene seg og hvilke resultater gir det? Plasser ord og bilder på riktig sted. | metadata | [
"KM4632",
"KM4647"
] | [
"KM4632",
"KM4647"
] | [
"KE540"
] | [
"KE540"
] | false | |
288 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Hva kan du om jordens indre krefter? | Hva kan du om platetektonikk? | Sjekk deg selv i fakta om kontinentalplater og platetektonikk. Jordens overflate er i endring. Hva husker du? | Visning av nåtidens kontinentalplater samlet i ett stort kontinent som kalles Pangea. Pangea ble dannet for ca 400 til 350 millioner år siden. Illustrasjon. Pangea kontinentet besto av alle nåtidens kontinentalplater. | Hva kan du om jordens indre krefter? Sjekk deg selv i fakta om kontinentalplater og platetektonikk. Jordens overflate er i endring. Hva husker du? Visning av nåtidens kontinentalplater samlet i ett stort kontinent som kalles Pangea. Pangea ble dannet for ca 400 til 350 millioner år siden. Illustrasjon. Pangea kontinent... | metadata | [
"KM4632",
"KM4647"
] | [
"KM4632",
"KM4647"
] | [
"KE540"
] | [
"KE540"
] | false |
289 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Jordas oljehistorie | Olje og gass på norsk sokkel oppsto fordi kilde-, reservoar- og takbergart blei danna i rett rekkefølge og under perfekte forhold. | Mennesket har kjent til olje i flere århundrer, men oljeutvinning startet først på midten av 1800-tallet. Hvordan har oljen blitt dannet, og hvordan brukes den? | Hvordan dannes olje og gass? Vi antar at prosessene som former dagens strender og elver, er de samme som formet fortidas kystlinjer og store elvesystemer. Ved å studere disse moderne avsetningsmiljøene kan geologene lære mye om dannelsen av millioner år gamle reservoar- og kildebergarter på norsk sokkel. Nåtida er alts... | Jordas oljehistorie Mennesket har kjent til olje i flere århundrer, men oljeutvinning startet først på midten av 1800-tallet. Hvordan har oljen blitt dannet, og hvordan brukes den? Hvordan dannes olje og gass? Vi antar at prosessene som former dagens strender og elver, er de samme som formet fortidas kystlinjer og stor... | metadata | [
"KM4626",
"KM4632",
"KM4647"
] | [
"KM4626",
"KM4632",
"KM4647"
] | [
"KE539",
"KE540",
"KE541"
] | [
"KE539",
"KE540",
"KE541"
] | false |
290 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Sandstein, leire og skifer | Sand og leire er klastiske sedimenter som er avsatt som små partikler og senere herdet til fast bergart. Disse bergartene er sentrale på norsk sokkel. | Sand og leire er klastiske sedimenter som er erodert, transportert og avsatt i lavereliggende områder. Sedimentene gikk gjennom en herdingsprosess. Slik ble bergartene sandstein, leirstein og skifer dannet. Disse bergartene er sentrale på norsk sokkel. | Avsetningsmiljøer for sandstein Typiske avsetningsmiljøer for sandstein er elvesletter, strender og deltaer, men også ørkener. På norsk sokkel er de fleste sandsteinsreservoarene, som for eksempel Statfjord, Gullfaks, Oseberg og Brage, avsatt i elver eller delta . Tverrsnitt av terreng som viser elver ned fra fjell par... | Sandstein, leire og skifer Sand og leire er klastiske sedimenter som er erodert, transportert og avsatt i lavereliggende områder. Sedimentene gikk gjennom en herdingsprosess. Slik ble bergartene sandstein, leirstein og skifer dannet. Disse bergartene er sentrale på norsk sokkel. Avsetningsmiljøer for sandstein Typiske ... | metadata | [
"KM4632"
] | [
"KM4632"
] | [
"KE540"
] | [
"KE540"
] | false |
291 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Dannelse av hydrokarboner | Her lærer du om hvordan olje og gass dannes og stiger opp til en reservoarbergart. | Olje og gass ble dannet fra marine organismer som ble avsatt på havets bunn og begravd i løpet av millioner av år. Dannelsen av olje- eller gassfelt forutsetter at en rekke hendelser skjedde i riktig rekkefølge. | Skisse som viser gjennom tre søyler hvordan organisk materiale faller til havbunnen og begraves av annet materiale, omdannes til kildebergart og lekker olje opp til en bergart som får status som oljefelle eller oljereservoar. Oljedannelsen skjer fra organisk materiale som lander på havbunnen og overdekkes til det ligge... | Dannelse av hydrokarboner Olje og gass ble dannet fra marine organismer som ble avsatt på havets bunn og begravd i løpet av millioner av år. Dannelsen av olje- eller gassfelt forutsetter at en rekke hendelser skjedde i riktig rekkefølge. Skisse som viser gjennom tre søyler hvordan organisk materiale faller til havbunne... | metadata | [
"KM4632",
"KM4647"
] | [
"KM4632",
"KM4647"
] | [
"KE540"
] | [
"KE540"
] | false |
292 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Hva kan du om fellestrukturene? | Her kan du sjekke om du kjenner til felletypene for olje- og gassreservoar på norsk sokkel. | Her er noen oppgaver om dannelsen av ulike typer fellestrukturer på norsk sokkel. Sjekk din egen forståelse. | Skisse som viser hvordan jordskorpa strekkes og resulterer i forkastninger med horst og graben. Illustrasjon. Når jordskorpa strekkes, vil overflaten sprekke, og delene glir fra hverandre. Dette kalles forkastninger. | Hva kan du om fellestrukturene? Her er noen oppgaver om dannelsen av ulike typer fellestrukturer på norsk sokkel. Sjekk din egen forståelse. Skisse som viser hvordan jordskorpa strekkes og resulterer i forkastninger med horst og graben. Illustrasjon. Når jordskorpa strekkes, vil overflaten sprekke, og delene glir fra h... | metadata | [
"KM4632",
"KM4647"
] | [
"KM4632",
"KM4647"
] | [
"KE540"
] | [
"KE540"
] | false |
293 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Sedimentære bergarter | Sedimentære bergarter er avsatt som små partikler og senere herdet til fast bergart. Sedimentære bergarter har en viktig rolle i oljefellene. | Partikler fra fjell, utfelte mineraler fra vann eller døde marine planter og dyr avsettes i stillestående vann i lag på lag på lag. Når lagene dekkes slik, blir de underste lagene utsatt for høyt trykk og høy temperatur, og de omformes til ulike sedimentære bergarter. | Lagdelt bergart med lysere felt øverst og mørkere nederst, og enkelte lyse felter i den mørke delen. Foto. Marine avsetninger i sedimentær bergart Sedimenter I løpet av millioner av år bryter erosjonsprosesser ned fjellområder til lavtliggende sletteland. I slettelandet avsettes partiklene fra fjellene som sandkorn og ... | Sedimentære bergarter Partikler fra fjell, utfelte mineraler fra vann eller døde marine planter og dyr avsettes i stillestående vann i lag på lag på lag. Når lagene dekkes slik, blir de underste lagene utsatt for høyt trykk og høy temperatur, og de omformes til ulike sedimentære bergarter. Lagdelt bergart med lysere fe... | metadata | [
"KM4632",
"KM4647"
] | [
"KM4632",
"KM4647"
] | [
"KE540"
] | [
"KE540"
] | false |
294 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Kalkstein og steinsalt | Organiske sedimenter er avsatt i vann og er i hovedsak salt og kalkstoffer. Salt danner saltstokker og bidrar til å danne fellestrukturer. | Steinsalt dannes ved at havvann fordamper ved oppvarming i tørre perioder, slik at salt felles ut og avleires i tykke lag. Kalkstein er dannet fra avsetninger av koraller og små dyr med skall eller skjelett. Kalkstein blir permeabel når den utsettes for sprengning fra blant annet saltstokker. | Oljefeller rundt saltdom. Illustrasjon. Saltstruktur Salt Steinsalt dannes ved at havvann fordamper ved oppvarming i tørre perioder, slik at salt felles ut og avleires i tykke lag. På norsk sokkel er steinsaltet, som ble dannet for cirka 250 millioner år siden i siste del av permperioden, mest kjent. Da ble det avsatt ... | Kalkstein og steinsalt Steinsalt dannes ved at havvann fordamper ved oppvarming i tørre perioder, slik at salt felles ut og avleires i tykke lag. Kalkstein er dannet fra avsetninger av koraller og små dyr med skall eller skjelett. Kalkstein blir permeabel når den utsettes for sprengning fra blant annet saltstokker. Olj... | metadata | [
"KM4632",
"KM4647"
] | [
"KM4632",
"KM4647"
] | [
"KE540"
] | [
"KE540"
] | false |
296 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Dannelse av olje og gass | Lær om dannelsen av olje og gass og få tilgang til ei nettside som viser hele prosessen. | Olje og gass ble dannet ved at store mengder mikroorganismer i havet døde og falt til havbunnen. Der ble de dekket av sand og leire. Omformingen til olje og gass skjedde under høyt trykk og ved ulike temperaturer. | Oljedannelse i tre faser. Illustrasjon. Oljedannelsen skjer fra organisk materiale som lander på havbunnen og overdekkes til det ligger langt nede i dypet. Der sørger riktig temperatur og trykk for at materialet omdannes til en kildebergart. Etter ei tid vil kildebergarten lekke olje, og oljen vil stige opp og fanges i... | Dannelse av olje og gass Olje og gass ble dannet ved at store mengder mikroorganismer i havet døde og falt til havbunnen. Der ble de dekket av sand og leire. Omformingen til olje og gass skjedde under høyt trykk og ved ulike temperaturer. Oljedannelse i tre faser. Illustrasjon. Oljedannelsen skjer fra organisk material... | metadata | [
"KM4632",
"KM4647"
] | [
"KM4632",
"KM4647"
] | [
"KE540"
] | [
"KE540"
] | false |
297 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Olje og gass på norsk sokkel | Olje- og gassfelt på norsk sokkel strekker seg fra helt sør til helt nord i landet. Vi ser nærmere på disse områdene. | Den norske sokkelen er delt inn i tre havområder: Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Alle havområdene har viktige felt, de fleste er oljefelt som også har drivverdige reservoarer av gass. | Norge sett fra nord Reservoarvariasjon på norsk sokkel Dannelsen av kildebergart og reservoarbergart på norsk sokkel strekker seg over flere hundre millioner år. De ulike tidsperiodene har hver sine særpreg. Dette gjør at vi finner reservoarene i kalksteinsformasjon i sør og i sandsteinsformasjoner i resten av feltene.... | Olje og gass på norsk sokkel Den norske sokkelen er delt inn i tre havområder: Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Alle havområdene har viktige felt, de fleste er oljefelt som også har drivverdige reservoarer av gass. Norge sett fra nord Reservoarvariasjon på norsk sokkel Dannelsen av kildebergart og reservoarberga... | metadata | [
"KM4632"
] | [
"KM4632"
] | [
"KE540"
] | [
"KE540"
] | false |
298 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Geologisk tidslinje på norsk sokkel | Her ser vi nærmere på den geologiske tidslinjen med fokus på det som var sentralt for dannelsen av olje og gass på norsk sokkel. | Det viktigste grunnlaget for de store petroleumsressursene på norsk sokkel ble lagt for 200 til 145 millioner år siden i de geologiske tidsperiodene jura og kritt. Imidlertid er norsk sokkel preget av den geologiske historien mye lengre tilbake i tid. | Den offisielle geologiske tidslinjen Den geologiske historien Den geologiske historien gir forklaringer på hvilke prosesser som har ført til at det i dag finnes olje og gassfelt på norsk sokkel. Historien forteller om platetektonikk, fjellkjedefoldinger, forkastninger, erosjon og sedimentasjon, diagenese, avsetninger a... | Geologisk tidslinje på norsk sokkel Det viktigste grunnlaget for de store petroleumsressursene på norsk sokkel ble lagt for 200 til 145 millioner år siden i de geologiske tidsperiodene jura og kritt. Imidlertid er norsk sokkel preget av den geologiske historien mye lengre tilbake i tid. Den offisielle geologiske tidsli... | metadata | [
"KM4632",
"KM4647"
] | [
"KM4632",
"KM4647"
] | [
"KE540"
] | [
"KE540"
] | false |
299 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Den norske kontinentalsokkel | En oversikt over særpreg for de største og mest kjente feltene på norsk sokkel. | Feltene på norsk sokkel har ulike reservoar og kildebergarter. De ligger på forskjellige havdyp og inneholder gass eller olje, eller begge deler. Her ser vi nærmere på havområdene og reservoarene. | Kart som viser den norske kontinentalsokkelen utenfor kysten av fastlands-Norge. Området som ligger utenfor norskekysten, kalles den norske kontinentalsokkelen. Den omfatter Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet ved fastlandet, og områdene rundt Svalbard og Jan Mayen. Norsk sokkel og havområder Seismisk bilde av havbu... | Den norske kontinentalsokkel Feltene på norsk sokkel har ulike reservoar og kildebergarter. De ligger på forskjellige havdyp og inneholder gass eller olje, eller begge deler. Her ser vi nærmere på havområdene og reservoarene. Kart som viser den norske kontinentalsokkelen utenfor kysten av fastlands-Norge. Området som l... | metadata | [
"KM4632"
] | [
"KM4632"
] | [
"KE540"
] | [
"KE540"
] | false |
300 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Et nærblikk på Nordsjøen | Her er en oversikt over geologiske særpreg for Nordsjøen. | Nordsjøen er et stort område som er delt inn i tre soner: sør, midt og nord. I sør finner vi det velkjente feltet Ekofisk, i nord finner vi Statfjord, Gullfaks, Troll og Oseberg som er store utbygginger. Feltene består av gamle og nye funn. | Kart med oversikt over sørlige del av Nordsjøen. Illustrasjon. Sørlige del av Nordsjøen Reservoarbergartene sør i Nordsjøen Det norske oljeeventyret begynte på mange måter med funnet av oljen på Ekofiskfeltet i sørlige deler av Nordsjøen i 1969. Dette skulle vise seg å være verdens største oljefelt til havs. På et havd... | Et nærblikk på Nordsjøen Nordsjøen er et stort område som er delt inn i tre soner: sør, midt og nord. I sør finner vi det velkjente feltet Ekofisk, i nord finner vi Statfjord, Gullfaks, Troll og Oseberg som er store utbygginger. Feltene består av gamle og nye funn. Kart med oversikt over sørlige del av Nordsjøen. Illus... | metadata | [
"KM4632"
] | [
"KM4632"
] | [
"KE540"
] | [
"KE540"
] | false |
301 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Norskehavet | Her er en oversikt over geologiske særpreg for Norskehavet. | Norskehavet er dobbelt så stort som Nordsjøen. Det ligger utenfor Midt-Norge og har både gass- og oljefelt. | Vøringbassenget i Norskehavet Reservoarbergartene i Norskehavet Også i Norskehavet har de fleste feltene sandsteinsreservoarer i roterte forkastningsblokker . Reservoarene finnes stort sett i Tilje-, Ile- og Garnformasjonene. Disse formasjonene ble avsatt i nedre og midtre jura, på eller rett utenfor en strandsone. Res... | Norskehavet Norskehavet er dobbelt så stort som Nordsjøen. Det ligger utenfor Midt-Norge og har både gass- og oljefelt. Vøringbassenget i Norskehavet Reservoarbergartene i Norskehavet Også i Norskehavet har de fleste feltene sandsteinsreservoarer i roterte forkastningsblokker . Reservoarene finnes stort sett i Tilje-, ... | metadata | [
"KM4632",
"KM4638"
] | [
"KM4632",
"KM4638"
] | [
"KE539",
"KE540"
] | [
"KE539",
"KE540"
] | false |
302 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | 4D-seismikk | 4D-seismikk brukes til å overvåke hva som skjer i reservoaret under produksjon, og til å oppdage områder i reservoaret som ikke er produsert. | 4D står for fire dimensjoner. Den fjerde dimensjonen i 4D-seismikk er tid. 4D-seismikk brukes til å overvåke hva som skjer i reservoaret under produksjon, og for å oppdage områder i reservoaret som ikke er produsert. | En skisse viser hvordan et oljereservoar endrer seg på grunn av trykkfall. Det utvikles gass i toppen, og vann stiger opp mot brønnen. Illustrasjon. Et oljereservoar endrer seg på grunn av trykkfall når vi begynner å produsere olje. Det utvikles gass i toppen, og vann stiger opp mot brønnen. Hva er 4D-seismikk? 4D-seis... | 4D-seismikk 4D står for fire dimensjoner. Den fjerde dimensjonen i 4D-seismikk er tid. 4D-seismikk brukes til å overvåke hva som skjer i reservoaret under produksjon, og for å oppdage områder i reservoaret som ikke er produsert. En skisse viser hvordan et oljereservoar endrer seg på grunn av trykkfall. Det utvikles gas... | metadata | [
"KM4632",
"KM4638",
"KM4639"
] | [
"KM4632",
"KM4638",
"KM4639"
] | [
"KE539",
"KE540"
] | [
"KE539",
"KE540"
] | false |
303 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Barentshavet | Her er en oversikt over geologiske særpreg for Barentshavet. | Barentshavet er det nordligste utvinningsområdet. Snøhvit startet gassproduksjon i 2007, mens Goliat kom i drift i 2016. Johan Castberg startet oljeproduksjon i 2025. | Satellittbilde av Barentshavet. Foto. Algeblomstring i Barentshavet Reservoarbergartene i Barentshavet Det er tre felt i produksjon i Barentshavet: Snøhvit, Goliat og Johan Castberg. Snøhvit startet i 2007, Goliat i 2016 og Johans Castberg i 2025. Snøhvit er et gassfelt som produserer fra sandstein fra tidlig og midtre... | Barentshavet Barentshavet er det nordligste utvinningsområdet. Snøhvit startet gassproduksjon i 2007, mens Goliat kom i drift i 2016. Johan Castberg startet oljeproduksjon i 2025. Satellittbilde av Barentshavet. Foto. Algeblomstring i Barentshavet Reservoarbergartene i Barentshavet Det er tre felt i produksjon i Barent... | metadata | [
"KM4632",
"KM4638"
] | [
"KM4632",
"KM4638"
] | [
"KE539",
"KE540"
] | [
"KE539",
"KE540"
] | false |
304 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Hva kan du om olje og gass på den norske sokkelen? | Quiz om olje og gass på den norske sokkelen. | Oppgave Sjekk hva du kan om olje og gass på den norske sokkelen. | Hva kan du om olje og gass på den norske sokkelen? Oppgave Sjekk hva du kan om olje og gass på den norske sokkelen. | metadata | [
"KM4632",
"KM4638"
] | [
"KM4632",
"KM4638"
] | [
"KE539",
"KE540"
] | [
"KE539",
"KE540"
] | false | |
306 | nb | CC-BY-SA-4.0 | unlabelled | Utforskning av nytt område | Utforskning av et nytt område (leting) gjøres på flere måter fra utsiden av bergartene. Dataene må samkjøres før man kan planlegge leteboring. | Utforskningen av et område kan gjøres med flere metoder. Det metodene har til felles, er at de foretas på utsiden av bergartene. Informasjonen som samles inn, settes sammen og analyseres før man kan foreslå hvilke områder som er interessante for leteboring. | Seismisk letemetode. Illustrasjon. Seismisk letemetode Metoder for geologisk datainnsamling Det er flere metoder som brukes for datainnsamling. En av dem er gravimetri , som brukes til å danne et bilde av de store strukturelle enhetene. Det kan for eksempel være hvor det er sedimentasjonsbassenger, og hvor stor utstrek... | Utforskning av nytt område Utforskningen av et område kan gjøres med flere metoder. Det metodene har til felles, er at de foretas på utsiden av bergartene. Informasjonen som samles inn, settes sammen og analyseres før man kan foreslå hvilke områder som er interessante for leteboring. Seismisk letemetode. Illustrasjon. ... | metadata | [] | [] | [] | [] | false |
307 | nb | CC-BY-SA-4.0 | unlabelled | Havbunnslogging (SBL) | Seabed Logging (SBL) eller havbunnslogging er en undersøkelsesmetode som brukes før leteboring. | Havbunnslogging, eller Seabed Logging, bruker elektromagnetiske signaler som sendes ned i bergartene. Responssignalet fra formasjonen måles som høy og lav resistivitet og kan fortelle om det er petroleum i bergartene eller ikke. | CSEM logging. Illustrasjon. CSEM-loggemetode Logging på havbunnen Logging på havbunnen, eller Seabed Logging – SBL, bruker elektromagnetiske felt for å oppdage mulige petroleumsforekomster flere kilometer under havbunnen uten å bore brønner. SBL brukes spesielt på områder med store havdyp. Prøveboring er den eneste sik... | Havbunnslogging (SBL) Havbunnslogging, eller Seabed Logging, bruker elektromagnetiske signaler som sendes ned i bergartene. Responssignalet fra formasjonen måles som høy og lav resistivitet og kan fortelle om det er petroleum i bergartene eller ikke. CSEM logging. Illustrasjon. CSEM-loggemetode Logging på havbunnen Log... | metadata | [] | [] | [] | [] | false |
308 | nb | CC-BY-SA-4.0 | unlabelled | Gravimetri | Gravimetri er en rimelig og rask kartleggingsmetode som kan gjøres fra skip, fly eller helikopter. Vi ser nærmere på gravitasjon og gravimetri. | Gravimetri er en rimelig og rask kartleggingsmetode for store områder. Målinger kan gjøres fra skip, fly eller helikopter. Ofte er gravimetri den første undersøkelsen som gjøres når et område skal kartlegges for å finne petroleum. Vi ser nærmere på gravitasjon, og gravimetri som kartleggingsmetode. | Gravitasjonsmåling. Illustrasjon. Gravitasjonsfeltet varierer med bergartenes tetthet Gravitasjon er en tiltrekningskraft som virker mellom legemer. Større legemer har større gravitasjonskraft. Planeten jorda tiltrekker seg derfor alt som er på den. Det kalles tyngdekraft. Vi kan tenke oss et punkt i jordas sentrum som... | Gravimetri Gravimetri er en rimelig og rask kartleggingsmetode for store områder. Målinger kan gjøres fra skip, fly eller helikopter. Ofte er gravimetri den første undersøkelsen som gjøres når et område skal kartlegges for å finne petroleum. Vi ser nærmere på gravitasjon, og gravimetri som kartleggingsmetode. Gravitasj... | metadata | [] | [] | [] | [] | false |
309 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Seismisk undersøkelse | Seismikk brukes til å kartlegge strukturene under bakken i et avgrenset område. Informasjonen kan vi bruke til å velge ut områder for leteboring. | Seismiske undersøkelser skytes med lyd. Responsen som kommer tilbake til mikrofoner, kan oversettes til seismikk-kart. Kartene viser geologiske lag, fellestruktur og noen ganger gassforekomst. Seismikk kan skytes flere ganger på samme sted for å kartlegge flere detaljer. | Seismikk Seismikk brukes for å finne mineral- og petroleumsforekomster i undergrunnen. Alle områder på norsk sokkel der det drives leting etter eller produksjon av petroleum, er kartlagt med seismikk. Seismiske undersøkelser viser oss kun om det er sannsynlig at det kan finnes petroleum i et område. Først når det er bo... | Seismisk undersøkelse Seismiske undersøkelser skytes med lyd. Responsen som kommer tilbake til mikrofoner, kan oversettes til seismikk-kart. Kartene viser geologiske lag, fellestruktur og noen ganger gassforekomst. Seismikk kan skytes flere ganger på samme sted for å kartlegge flere detaljer. Seismikk Seismikk brukes f... | metadata | [
"KM4632"
] | [
"KM4632"
] | [
"KE540"
] | [
"KE540"
] | false |
310 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Feltutvikling på norsk kontinentalsokkel | I faget brønnteknikk blir du kjent med aktivitetene som er relevante fra tildeling av felt til plugging av felt. | I løpet av ett år blir du kjent med svært mange ulike aktiviteter som utføres på norsk sokkel for at olje- og gassfeltene skal bli lønnsomme investeringer. Her får du en grov oversikt over disse. | Illustrasjon som viser livsløpet til et olje- eller gassfelt på norsk sokkel. Fullstendig illustrasjonstekst finner du i boksen under. Feltutvikling fra start til slutt Aktiviteter i livsløpet til et olje- eller gassfelt Undersøkelse seismiske forundersøkelser tildeling av lisens leteboring avgrensningsboring Boring pl... | Feltutvikling på norsk kontinentalsokkel I løpet av ett år blir du kjent med svært mange ulike aktiviteter som utføres på norsk sokkel for at olje- og gassfeltene skal bli lønnsomme investeringer. Her får du en grov oversikt over disse. Illustrasjon som viser livsløpet til et olje- eller gassfelt på norsk sokkel. Fulls... | metadata | [
"KM4631"
] | [
"KM4631"
] | [
"KE539",
"KE541"
] | [
"KE539",
"KE541"
] | false |
311 | nb | CC-BY-SA-4.0 | unlabelled | Hva kan du om letemetoder og datainnsamling? | Quiz om letemetoder og datainnsamling. | Denne testen sjekker om du fikk med deg innholdet i emnet letemetoder og datainnsamling. Velg riktig alternativ. | Hva kan du om letemetoder og datainnsamling? Denne testen sjekker om du fikk med deg innholdet i emnet letemetoder og datainnsamling. Velg riktig alternativ. | metadata | [] | [] | [] | [] | false | |
313 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Installasjoner for boring og brønnvedlikehold | Faste og flytende installasjoner brukes til boring, komplettering og vedlikehold av brønner og subsea-system. | Rigger og skip som brukes til boring og brønnvedlikehold, deles inn i de som flyter når aktiviteten pågår (skip og halvt nedsenkbar plattform), og de som landes midlertidig på havbunnen og derfor ikke påvirkes av bølgebevegelser (oppjekkbar rigg). | Fra venstre vises boreskip, halvt nedsenkbar flyterigg, brønnintervensjonsbåt, oppjekkbar rigg. Illustrasjon. Ulike typer innretninger som brukes til boring og brønnservice. Flyttbare (mobile) innretninger Ulike flyttbare innretninger kan brukes til bore- og brønnserviceaktiviteter. De deles inn i flytende og faste ins... | Installasjoner for boring og brønnvedlikehold Rigger og skip som brukes til boring og brønnvedlikehold, deles inn i de som flyter når aktiviteten pågår (skip og halvt nedsenkbar plattform), og de som landes midlertidig på havbunnen og derfor ikke påvirkes av bølgebevegelser (oppjekkbar rigg). Fra venstre vises boreskip... | metadata | [
"KM4648"
] | [
"KM4648"
] | [
"KE540"
] | [
"KE540"
] | false |
314 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Semi-submersible | Semi-sub er en sikker og effektiv rigg som kan operere på ekstreme havdyp, og som forflyttes ved egen motorkraft. | Denne riggen brukes til boring, komplettering og brønnvedlikehold. Den heter semi-submersible på engelsk og halvt nedsenkbar rigg på norsk. De første riggene ble utviklet på 1960-tallet. | West Riegel er en halvt nedsenkbar flyterigg. Illustrasjon. <span lang="de">West Riegel</span> er en halvt nedsenkbar flyterigg. Semi-submersible (halvt nedsenkbar rigg) Til vanlig kaller vi riggen en semi-sub . Semi-sub brukes til boring, komplettering og brønnservice på norsk sokkel og i internasjonalt farvann. I stø... | Semi-submersible Denne riggen brukes til boring, komplettering og brønnvedlikehold. Den heter semi-submersible på engelsk og halvt nedsenkbar rigg på norsk. De første riggene ble utviklet på 1960-tallet. West Riegel er en halvt nedsenkbar flyterigg. Illustrasjon. <span lang="de">West Riegel</span> er en halvt nedsenkba... | metadata | [
"KM4648"
] | [
"KM4648"
] | [
"KE540"
] | [
"KE540"
] | false |
315 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Sjette-generasjon flyterigg | Her finner du informasjon om utviklingen fra de første semi-submersible riggene til dagens versjon som er sjette generasjon. | Dagens semi-sub er utviklet for arktiske forhold og ekstreme havdyp. Sjette generasjon semi-sub har større lagerkapasitet for borerør og stigerør og kan derfor bore lengre og dypere brønner enn vanlige rigger. | Den halvt nedsenkbare riggen Aker Spitsbergen. Foto. Aker Spitsbergen er en H6 for arktiske forhold. Det norske designet ble anerkjent De første halvt nedsenkbare riggene ble utviklet i USA på begynnelsen av 1960-tallet. Disse riggene passet kun på svært grunne havdyp og kunne ikke bore sideveis eller dypt. Aker Drilli... | Sjette-generasjon flyterigg Dagens semi-sub er utviklet for arktiske forhold og ekstreme havdyp. Sjette generasjon semi-sub har større lagerkapasitet for borerør og stigerør og kan derfor bore lengre og dypere brønner enn vanlige rigger. Den halvt nedsenkbare riggen Aker Spitsbergen. Foto. Aker Spitsbergen er en H6 for... | metadata | [
"KM4648"
] | [
"KM4648"
] | [
"KE540"
] | [
"KE540"
] | false |
319 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Stigerør | Stigerøret brukes som lukket forbindelse mellom en flytende enhet og brønnen på havbunnen. Stigerør er fleksible i vertikal og horisontal retning. | Stigerøret er en rørforbindelse mellom riggen og brønnen og brukes i bore- og brønnservice-arbeid. Den skaper et lukket miljø mellom brønnen og installasjonen som gjør det mulig å sirkulere væsker, og kjøre inn og ut med utstyr i brønnen uten å skade det ytre miljø. | Stigerør. Illustrasjon. Sentralt i emnet: Riseren er en tett rørforbindelse mellom brønnen og flyteriggen. Sentrale komponenter: diverter flowline flex-joint slipjoint I bunnen er det en LMRP for på- og av-kobling til BOP . Hjelpelinjer for slam, og hydraulikklinjer går på utsiden av riseren. Stigerør (riser) Stigerøre... | Stigerør Stigerøret er en rørforbindelse mellom riggen og brønnen og brukes i bore- og brønnservice-arbeid. Den skaper et lukket miljø mellom brønnen og installasjonen som gjør det mulig å sirkulere væsker, og kjøre inn og ut med utstyr i brønnen uten å skade det ytre miljø. Stigerør. Illustrasjon. Sentralt i emnet: Ri... | metadata | [
"KM4648"
] | [
"KM4648"
] | [
"KE540"
] | [
"KE540"
] | false |
320 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Jackup | Jackup-riggen er en flytende installasjon som taues til lokasjon der den plasseres med bein som jekkes ned til havbunnen. | Jackup-riggen er en flytende installasjon som blir tauet fra plass til plass. Når den skal plasseres over en brønn, jekkes tre bein ned til havbunnen slik at den står stabilt. | Til venstre ses en jackup-rigg som taues med slepebåt til ny en brønn, til høyre står en jackup-rigg på havbunnen og borer en brønn. Illustrasjon. En <span lang="en">jackup</span>-rigg slepes til ny brønn, en annen står på havbunnen og borer en brønn. Den stabile riggen Den oppjekkbare riggtypen er en mobil enhet som s... | Jackup Jackup-riggen er en flytende installasjon som blir tauet fra plass til plass. Når den skal plasseres over en brønn, jekkes tre bein ned til havbunnen slik at den står stabilt. Til venstre ses en jackup-rigg som taues med slepebåt til ny en brønn, til høyre står en jackup-rigg på havbunnen og borer en brønn. Illu... | metadata | [
"KM4648"
] | [
"KM4648"
] | [
"KE540"
] | [
"KE540"
] | false |
321 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Boreskip | Boreskip er spesielt godt egnet til boring på store havdyp. Her ser vi litt nærmere på disse. | Boreskip kan brukes på dypt vann og "ultradypt" vann, som i Mexicogolfen der det er opp mot 3 000 meters havdyp. | Boreskip. Foto. Boreskip Boreskip Et boreskip er som de fleste andre skip, det har motorer og propeller som gjør at det kan dra fra et område til et helt annet område i verden for egen maskin. Boreskipet har de samme modulene og utstyret som en flytende borerigg. Skipet er inndelt i soner som lagerområder, boremodul, m... | Boreskip Boreskip kan brukes på dypt vann og "ultradypt" vann, som i Mexicogolfen der det er opp mot 3 000 meters havdyp. Boreskip. Foto. Boreskip Boreskip Et boreskip er som de fleste andre skip, det har motorer og propeller som gjør at det kan dra fra et område til et helt annet område i verden for egen maskin. Bores... | metadata | [
"KM4648"
] | [
"KM4648"
] | [
"KE540"
] | [
"KE540"
] | false |
322 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Hva kan du om halvt nedsenkbare rigger? | Quiz om halvt nedsenkbar rigg. | Her kan du repetere om halvt nedsenkbare rigger i to oppgaver. | Oppgave 1 Plasser riktig navn på riktig område i illustrasjonen. Oppgave 2 Velg riktig alternativ. | Hva kan du om halvt nedsenkbare rigger? Her kan du repetere om halvt nedsenkbare rigger i to oppgaver. Oppgave 1 Plasser riktig navn på riktig område i illustrasjonen. Oppgave 2 Velg riktig alternativ. | metadata | [
"KM4648"
] | [
"KM4648"
] | [
"KE540"
] | [
"KE540"
] | false |
323 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Hva kan du om oppjekkbare rigger? | Her finner du noen repetisjonsoppgaver om jackup-riggen. | Her finner du noen repetisjonsoppgaver om jackup-riggen. | Oppgave Velg riktig alternativ. | Hva kan du om oppjekkbare rigger? Her finner du noen repetisjonsoppgaver om jackup-riggen. Oppgave Velg riktig alternativ. | metadata | [
"KM4648"
] | [
"KM4648"
] | [
"KE540"
] | [
"KE540"
] | false |
324 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Hva kan du om boreskip? | Quiz om boreskip. | Her kan du repetere det du har lært om boreskip i to oppgaver. | Oppgave 1 Velg riktig alternativ. Oppgave 2 Plasser elementene på riktig sted i illustrasjonen. | Hva kan du om boreskip? Her kan du repetere det du har lært om boreskip i to oppgaver. Oppgave 1 Velg riktig alternativ. Oppgave 2 Plasser elementene på riktig sted i illustrasjonen. | metadata | [
"KM4648"
] | [
"KM4648"
] | [
"KE540"
] | [
"KE540"
] | false |
325 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Hva kan du om installasjoner for boring og vedlikehold? | Quiz om installasjoner for boring og vedlikehold. | Her er en kort gjennomgang av fakta om de ulike installasjonene som brukes til boring og brønnservice. | Oppgave Velg riktig alternativ i denne oppgaven. | Hva kan du om installasjoner for boring og vedlikehold? Her er en kort gjennomgang av fakta om de ulike installasjonene som brukes til boring og brønnservice. Oppgave Velg riktig alternativ i denne oppgaven. | metadata | [
"KM4648"
] | [
"KM4648"
] | [
"KE540"
] | [
"KE540"
] | false |
326 | nb | CC-BY-SA-4.0 | zeroshot_test | Installasjoner for olje- og gassproduksjon | I emnet Installasjon for produksjon skal du bli kjent med de ulike installasjonstypene som hovedsakelig brukes til produksjon av olje og gass. | Installasjoner som brukes til produksjon, er konstruert slik at de passer til ulike havdyp og områder offshore. Mye er likt om bord, de to største ulikhetene er om de er flytende, står på bein på havbunnen eller ligger på havbunnen. | Feltutbygging på norsk sokkel Siden 1971 har vi bygget ut totalt 125 felt på norsk sokkel. Per 2025 er det 94 felt som fremdeles produserer olje og gass. Disse er fordelt med 3 felt i Barentshavet, 23 felt i Norskehavet og 69 felt i Nordsjøen. Installasjonstyper På norsk sokkel bruker vi mange ulike typer installasjone... | Installasjoner for olje- og gassproduksjon Installasjoner som brukes til produksjon, er konstruert slik at de passer til ulike havdyp og områder offshore. Mye er likt om bord, de to største ulikhetene er om de er flytende, står på bein på havbunnen eller ligger på havbunnen. Feltutbygging på norsk sokkel Siden 1971 har... | metadata | [
"KM4637"
] | [
"KM4637"
] | [
"KE540"
] | [
"KE540"
] | false |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.