Datasets:
article_id int32 7 46.9k | language large_stringclasses 8
values | license large_stringclasses 3
values | split large_stringclasses 6
values | title large_stringlengths 1 94 | meta_description large_stringlengths 0 284 | introduction large_stringlengths 0 493 | body large_stringlengths 0 53.3k | text large_stringlengths 1 53.6k | text_source large_stringclasses 1
value | km_codes listlengths 0 56 | km_codes_all listlengths 0 59 | ke_codes listlengths 0 25 | ke_codes_udir listlengths 0 24 | zs_mixed bool 2
classes |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
7 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Ulike metoder | Forskjellige metoder egner seg til å svare på forskjellige typer spørsmål. Her skal vi se på noen av metodene. | Når du har bestemt deg for hva du lurer på, er det neste spørsmålet: Hvordan skal du finne ut av det? I samfunnsvitenskapene finnes utallige metoder for å svare på spørsmål. Forskjellige metoder egner seg til å svare på forskjellige typer spørsmål. Her skal vi se på noen av metodene. | Stor hånd med forstørrelsesglass over liten mann med snakkeboble. Illustrasjon. Kvantitative metoder: telle og måle Kvantitativ er et adjektiv som er avledet av substantivet kvantitet, som betyr «mengde». Når du stiller det samme spørsmålet med de samme svaralternativene til mange mennesker, bruker du en kvantitativ me... | Ulike metoder Når du har bestemt deg for hva du lurer på, er det neste spørsmålet: Hvordan skal du finne ut av det? I samfunnsvitenskapene finnes utallige metoder for å svare på spørsmål. Forskjellige metoder egner seg til å svare på forskjellige typer spørsmål. Her skal vi se på noen av metodene. Stor hånd med forstør... | metadata | [
"KM3927"
] | [
"KM3927"
] | [
"KE443",
"KE444",
"KE445",
"KE447",
"KE48"
] | [
"KE443",
"KE444",
"KE445",
"KE447"
] | false |
8 | nb | CC-BY-SA-4.0 | unlabelled | Utvalg - hvem undersøker du? | Uansett hva slags undersøkelse du vil gjøre, trenger du å ta et valg om hvem og hvor mange du skal spørre. Du må altså bestemme deg for et utvalg. | Uansett hva slags undersøkelse du vil gjøre, trenger du å ta et valg om hvem og hvor mange du skal spørre. Du må altså bestemme deg for et utvalg. | En mengde mennesker på vei gjennom en gangtunnel. Foto. Vi har allerede nevnt at dersom du vil generalisere, trenger du et veldig stort og tilfeldig utvalg, minst 1000 personer. Hvis du og klassekameratene dine skal lage en undersøkelse, er det urealistisk å spørre så mange. Men det er fortsatt viktig hva slags utvalg ... | Utvalg - hvem undersøker du? Uansett hva slags undersøkelse du vil gjøre, trenger du å ta et valg om hvem og hvor mange du skal spørre. Du må altså bestemme deg for et utvalg. En mengde mennesker på vei gjennom en gangtunnel. Foto. Vi har allerede nevnt at dersom du vil generalisere, trenger du et veldig stort og tilfe... | metadata | [] | [] | [
"KE48"
] | [] | false |
13 | nb | CC-BY-SA-4.0 | unlabelled | Spørreundersøkelser | Spørreundersøkelser den mest brukte metoden i samfunnsvitenskapene, og vi møter daglig eksempler på slike undersøkelser i massemedia. | Spørreundersøkelser den mest brukte metoden for å samle inn data om individer i samfunnsvitenskapene, og vi møter daglig eksempler på slike undersøkelser i massemedia. Andre navn på spørreundersøkelser er intervju-undersøkelser, surveyer eller meningsmålinger. | Publikasjon av samfunnsspeilet fra SSB. Foto. Representativt utvalg Spørreundersøkelser blir brukt for å få innblikk befolkningens holdninger, oppfatninger og handlinger. Det beste ville selvsagt være å spørre hele befolkningen, men det er så ressurskrevende at det ikke blir gjort. I stedet trekker man et tilfeldig utv... | Spørreundersøkelser Spørreundersøkelser den mest brukte metoden for å samle inn data om individer i samfunnsvitenskapene, og vi møter daglig eksempler på slike undersøkelser i massemedia. Andre navn på spørreundersøkelser er intervju-undersøkelser, surveyer eller meningsmålinger. Publikasjon av samfunnsspeilet fra SSB.... | metadata | [] | [] | [
"KE48"
] | [] | false |
14 | nb | CC-BY-SA-4.0 | unlabelled | Diskusjonsoppgave: Spørreundersøkelser | Diskuter krav til anonymitet og hvorvidt spørreundersøkelser er representative. | Denne oppgaven er knyttet til fagstoff om spørreundersøkelser. Her skal dere blant annet diskutere krav til anonymitet og hvorvidt spørreundersøkelser er representative. | Et kontor i Storbritannia for masseobservasjon og spørreundersøkelser. Foto. Diskuter i klassen: Dersom dere skal gjennomføre en spørreundersøkelse på skolen, hvordan må en slik undersøkelse gjennomføres for å sikre elevenes anonymitet? Hvilke typer spørsmål kan man ikke bruke i en elevundersøkelse på skolen? Finn ekse... | Diskusjonsoppgave: Spørreundersøkelser Denne oppgaven er knyttet til fagstoff om spørreundersøkelser. Her skal dere blant annet diskutere krav til anonymitet og hvorvidt spørreundersøkelser er representative. Et kontor i Storbritannia for masseobservasjon og spørreundersøkelser. Foto. Diskuter i klassen: Dersom dere sk... | metadata | [] | [] | [
"KE48"
] | [] | false |
15 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Jeg vil delta - hvor er debatten? | Hvis du er en av dem som vil bruke ytringsfriheten din til å diskutere med andre, har du en rekke kanaler å velge mellom. | Politiske debatter foregår overalt. Men noen ønsker å ta det lenger enn til middagsbordet eller klasserommet. Hvis du er en av dem som vil bruke ytringsfriheten din til å diskutere med "alle der ute", har du en rekke kanaler å velge mellom. | paneldebatt under skolevalg. Foto. Politisk debatt handler om å finne gode løsninger på store og små utfordringer i samfunnet. Har du ideer og meninger, så kom med dem. Hvilken kanal som er den rette for deg, vil avhenge litt av hva du har på hjertet, og om du ønsker selskap med likesinnede eller vil opptre alene. Finn... | Jeg vil delta - hvor er debatten? Politiske debatter foregår overalt. Men noen ønsker å ta det lenger enn til middagsbordet eller klasserommet. Hvis du er en av dem som vil bruke ytringsfriheten din til å diskutere med "alle der ute", har du en rekke kanaler å velge mellom. paneldebatt under skolevalg. Foto. Politisk d... | metadata | [
"KM11678"
] | [
"KM11678"
] | [
"KE1573",
"KE1574",
"KE1575"
] | [
"KE1573",
"KE1574",
"KE1575"
] | false |
17 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Ytringsansvar for de stemmeløse | Det finnes mennesker som ikke kan ytre seg, eller som sjeldent blir lyttet til. Vi har alle et moralsk ansvar for å være de stemmeløses stemme. | Ytringsfrihet innebærer at du har rett til å stå offentlig fram med meningene dine. Slik kan du fremme dine egne interesser. Men det finnes mennesker som ikke har mulighet til å ytre seg. Derfor har du også et ansvar for at de stemmeløses stemme blir hørt og respektert. | En tigger sitter inntullet i et pledd, på gata en vinterdag. Foto. Selv i et demokratisk samfunn har ikke alle mulighet til å ytre seg på en måte som gjør at deres stemme blir hørt. Da er det vårt ansvar å være deres stemme. Ytringsfrihet er en menneskerettighet og en betingelse for at et demokrati skal fungere. Skal e... | Ytringsansvar for de stemmeløse Ytringsfrihet innebærer at du har rett til å stå offentlig fram med meningene dine. Slik kan du fremme dine egne interesser. Men det finnes mennesker som ikke har mulighet til å ytre seg. Derfor har du også et ansvar for at de stemmeløses stemme blir hørt og respektert. En tigger sitter ... | metadata | [
"KM11677",
"KM11730"
] | [
"KM11677",
"KM11730"
] | [
"KE1573",
"KE1575",
"KE1581"
] | [
"KE1573",
"KE1575",
"KE1581"
] | false |
19 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Følg en debatt | Finn fram til et tema som blir diskutert i din kommune akkurat nå, en aktuell sak som mange har meninger om. | Spørsmål fra salen under skoledebatt A. Debatt i kommunen Finn fram til et tema som blir diskutert i din kommune akkurat nå, en aktuell sak som mange har meninger om. Følg denne saken og vis hvor og hvordan den blir debattert. Lag en presentasjon der du viser følgende: Litt om saken og bakgrunnen for den. Utviklingen i... | Følg en debatt Spørsmål fra salen under skoledebatt A. Debatt i kommunen Finn fram til et tema som blir diskutert i din kommune akkurat nå, en aktuell sak som mange har meninger om. Følg denne saken og vis hvor og hvordan den blir debattert. Lag en presentasjon der du viser følgende: Litt om saken og bakgrunnen for den... | metadata | [
"KM11678"
] | [
"KM11678"
] | [
"KE1573",
"KE1574",
"KE1575"
] | [
"KE1573",
"KE1574",
"KE1575"
] | false | |
22 | nb | CC-BY-SA-4.0 | unlabelled | Arbeidsmiljøloven | Arbeidsmiljøloven skal sikre at forholdene på norske arbeidsplasser er gode. | Arbeidsmiljøloven skal sikre at forholdene på norske arbeidsplasser er gode. Loven skal også sikre at fysiske forhold som luft- og lysforhold oppfyller visse krav. Arbeidstakerne skal blant annet ha trygghet for at de ikke blir utsatt for fysiske skader, for eksempel hørselsskader. | Mann med grønn vernehjelm med teksten verneombud. Foto. Verneombud Loven sikrer at arbeidstakerne får pauser i arbeidstiden, avhengig av hvor lang arbeidsdag de har. Det bør herske en god tone på arbeidsplassen. Ingen arbeidstakere skal føle seg mobbet, og de ansatte skal bli hørt og ivaretatt av lederne sine. Verneomb... | Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre at forholdene på norske arbeidsplasser er gode. Loven skal også sikre at fysiske forhold som luft- og lysforhold oppfyller visse krav. Arbeidstakerne skal blant annet ha trygghet for at de ikke blir utsatt for fysiske skader, for eksempel hørselsskader. Mann med grønn vern... | metadata | [] | [] | [] | [] | false |
25 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Fagorganisering | Som arbeidstaker kan du bli medlem i en fagforening som skal hjelpe deg å ta vare på dine rettigheter i arbeidslivet. | Er du i jobb, er du en arbeidstaker, og da kan det være lurt å bli medlem i en fagforening som skal hjelpe deg å ta vare på dine rettigheter som arbeidstaker. Er du medlem i en fagforening, er du det vi kaller fagorganisert. | Fagorganiserte streiker. Foto. Flere fagorganiserer seg For mange handler dette først og fremst om lønn, men også i saker som gjelder andre forhold på jobben, kan fagforeninga være til hjelp. Eksempler på slike saker kan være hvis en ansatt står i fare for å miste jobben, eller om det er dårlige arbeidsforhold på arbei... | Fagorganisering Er du i jobb, er du en arbeidstaker, og da kan det være lurt å bli medlem i en fagforening som skal hjelpe deg å ta vare på dine rettigheter som arbeidstaker. Er du medlem i en fagforening, er du det vi kaller fagorganisert. Fagorganiserte streiker. Foto. Flere fagorganiserer seg For mange handler dette... | metadata | [
"KM2521",
"KM2557",
"KM2578",
"KM2611",
"KM2628",
"KM2631",
"KM2654",
"KM2666",
"KM2691",
"KM2733",
"KM2760"
] | [
"KM2521",
"KM2557",
"KM2578",
"KM2611",
"KM2628",
"KM2631",
"KM2654",
"KM2666",
"KM2691",
"KM2733",
"KM2760",
"KM475"
] | [
"KE219",
"KE226",
"KE227",
"KE228",
"KE230",
"KE231",
"KE235",
"KE236",
"KE238",
"KE239",
"KE241",
"KE246",
"KE250",
"KE48",
"KE50",
"KE51"
] | [
"KE219",
"KE226",
"KE227",
"KE228",
"KE230",
"KE231",
"KE235",
"KE236",
"KE238",
"KE241",
"KE246",
"KE250",
"KE48",
"KE50",
"KE51"
] | true |
33 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Sosiale roller – eller meg selv? | Når vi snakker om roller, låner vi et begrep fra teaterverdenen. Sosiale roller kan defineres som forventet atferd blant enkeltindividene i ei gruppe. | Når vi snakker om roller, låner vi et begrep fra teaterverdenen. Skuespillerne inntar en rolle og får en posisjon i ei gruppe. På samme måte kan sosiale roller defineres som forventet atferd eller oppførsel blant enkeltindividene i ei gruppe. | Ungdommer som leker. Ei jente prøver å ta capsen fra en gutt mens en annen gutt ser på. Alle tre ler. Foto. Som individ inngår vi i mange grupper som har ulike forventninger til oss og ulike normer. På skolen har vi en rolle, mens vi har en annen når vi er hjemme eller på fotballaget. Forventningene endres avhengig av ... | Sosiale roller – eller meg selv? Når vi snakker om roller, låner vi et begrep fra teaterverdenen. Skuespillerne inntar en rolle og får en posisjon i ei gruppe. På samme måte kan sosiale roller defineres som forventet atferd eller oppførsel blant enkeltindividene i ei gruppe. Ungdommer som leker. Ei jente prøver å ta ca... | metadata | [
"KM4015",
"KM466"
] | [
"KM4015",
"KM466"
] | [
"KE451",
"KE452",
"KE51"
] | [
"KE451",
"KE452",
"KE51"
] | false |
34 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Sosialisering av ungdom | Intervju med Kristinn Hegna om sosialisering av ungdom. | Hvorfor kan man hyle seg hes rundt bilen til Justin Bieber, men ikke sammen med mamma og pappa foran TV? Dette er et av spørsmålene som tas opp i denne videoen om sosialisering i ungdomstida. | Se videoen og svar på oppgavene under. Oppgaver Lag en topp tre-liste over de viktigste sosialiseringsarenaene i livet ditt akkurat nå. Hadde du andre arenaer for fem og ti år siden? Gi eksempler på noe som er greit å gjøre på én arena, men absolutt ikke greit å gjøre på en annen. Forskeren i videoen, Kristinn Hegna, s... | Sosialisering av ungdom Hvorfor kan man hyle seg hes rundt bilen til Justin Bieber, men ikke sammen med mamma og pappa foran TV? Dette er et av spørsmålene som tas opp i denne videoen om sosialisering i ungdomstida. Se videoen og svar på oppgavene under. Oppgaver Lag en topp tre-liste over de viktigste sosialiseringsar... | metadata | [
"KM4003",
"KM466"
] | [
"KM4003",
"KM466"
] | [
"KE451",
"KE452",
"KE51"
] | [
"KE451",
"KE452",
"KE51"
] | false |
39 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Spleiselaget som lønner seg | I velferdsstaten Norge spleiser vi på mange goder som alle nyter godt av. Alle betaler skatter og avgifter, og alle får tilgang til offentlige tjenester. | I velferdsstaten Norge spleiser vi på en rekke goder som alle nyter godt av. Alle betaler skatter og avgifter, og alle får tilgang til offentlige tjenester. Poenget med denne ordningen er å jevne ut forskjeller i levestandard. | Hvorfor betaler vi skatt? Skatt Alle som tjener mer enn ca. 70.000 kroner i året har plikt til å betale skatt, og de som tjener minst har den laveste skatteprosenten. Skatten du betaler gir penger i statskassen. I tillegg til skatten betaler du avgifter, der merverdiavgiften utgjør mest. Dette er det vi kaller "momsen"... | Spleiselaget som lønner seg I velferdsstaten Norge spleiser vi på en rekke goder som alle nyter godt av. Alle betaler skatter og avgifter, og alle får tilgang til offentlige tjenester. Poenget med denne ordningen er å jevne ut forskjeller i levestandard. Hvorfor betaler vi skatt? Skatt Alle som tjener mer enn ca. 70.00... | metadata | [
"KM3712"
] | [
"KM3712"
] | [
"KE421"
] | [
"KE421"
] | false |
41 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Demokratiets spilleregler | Spillereglene i arbeidslivet styres av lover som vedtas av Stortinget, og er dermed demokratiets spilleregler. | Stortinget, som vårt øverste folkevalgte organ, er den lovgivende makten i Norge. Det vil si at Stortinget vedtar, endrer og opphever lovene som gjelder i Norge. Det er flere lover som på ulike måter regulerer yrkesutøvelse, der arbeidsmiljøloven er den viktigste. | Hva er vår viktigste plikt i et demokrati? Demokrati Demokrati betyr "folkestyre", og den aller mest demokratiske styringsformen ville være et direkte demokrati der hvert individ fikk være med på å ta alle politiske avgjørelser. Dette lar seg naturligvis ikke gjennomføre i større samfunn. Løsningen blir representativt ... | Demokratiets spilleregler Stortinget, som vårt øverste folkevalgte organ, er den lovgivende makten i Norge. Det vil si at Stortinget vedtar, endrer og opphever lovene som gjelder i Norge. Det er flere lover som på ulike måter regulerer yrkesutøvelse, der arbeidsmiljøloven er den viktigste. Hva er vår viktigste plikt i ... | metadata | [
"KM3712"
] | [
"KM3712"
] | [
"KE421"
] | [
"KE421"
] | false |
48 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Normer for kjønn og seksualitet | Normer regulerer atferden og oppfatningene våre rundt kjønn og seksualitet. Disse normene kan ha innvirkning på hvordan vi lever livene våre. | Normer som knyttet til kjønn og seksualitet har sterk innvirkning på hvordan mange av oss lever livene våre. Vi har for eksempel en masse regler for hva det vil si å være gutt, og hva det vil si å være jente, og om hvordan man skal se ut og oppføre seg. | En rekke regnbueflagg under Oslo Pride Parade i 2018. Foto. Kjønnsnormer Reglene for hvordan jenter og gutter skal være og se ut, finner vi overalt rundt oss – i filmer, reklame, medier og ikke minst sosiale medier. I tillegg møter vi kjønnsnormer fra både familie, skole og venner. Vi kan si at det finnes én regelramme... | Normer for kjønn og seksualitet Normer som knyttet til kjønn og seksualitet har sterk innvirkning på hvordan mange av oss lever livene våre. Vi har for eksempel en masse regler for hva det vil si å være gutt, og hva det vil si å være jente, og om hvordan man skal se ut og oppføre seg. En rekke regnbueflagg under Oslo P... | metadata | [
"KM466",
"KM468"
] | [
"KM466",
"KM468"
] | [
"KE48",
"KE49",
"KE51"
] | [
"KE48",
"KE49",
"KE51"
] | false |
52 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Hvem er jeg, og hvem vil jeg være? | Finn ut hvem du er. Fyll ut idenitetskartet. | Hvem er du egentlig? Er det slik at du er annerledes når du er sammen med venner enn når du er sammen med familien? | Identitetskart Fyll ut identitetskartet under. Start i feltet i midten. Skriv tre punkter i hvert av feltene under. Har du den samme beskrivelsen av deg selv i de ulike feltene? Bruk så litt tid på å besvare følgende spørsmål: Hvem ønsker jeg å være? Reflekter og diskuter i gruppe: Mener dere at trangen til å ”finne se... | Hvem er jeg, og hvem vil jeg være? Hvem er du egentlig? Er det slik at du er annerledes når du er sammen med venner enn når du er sammen med familien? Identitetskart Fyll ut identitetskartet under. Start i feltet i midten. Skriv tre punkter i hvert av feltene under. Har du den samme beskrivelsen av deg selv i de ulike ... | metadata | [
"KM466"
] | [
"KM466"
] | [
"KE51"
] | [
"KE51"
] | false |
70 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Hva er diskriminering? | Diskriminering betyr at man behandler noen dårligere enn andre på bakgrunn av for eksempel kjønn, etnisitet, religion eller seksuell legning. | Diskriminering er det samme som forskjellsbehandling. Bakgrunnen for at noen blir diskriminert, kan være kjønn, etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering eller alder. | To skilt. De viser piktogrammer av en mann som går opp en trapp med en pil som peker opp, og en kvinne med en pil som peker ned. Foto. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) arbeider for bedre likestilling og for å bekjempe diskriminering. Ombudet kan kontaktes dersom noen mener at de blir diskriminert. Hvordan... | Hva er diskriminering? Diskriminering er det samme som forskjellsbehandling. Bakgrunnen for at noen blir diskriminert, kan være kjønn, etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering eller alder. To skilt. De viser piktogrammer av en mann som går opp en trapp med en pil som peker opp, og en kvinne med en pil s... | metadata | [
"KM477"
] | [
"KM477"
] | [
"KE48",
"KE49",
"KE50"
] | [
"KE48",
"KE49",
"KE50"
] | false |
72 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Fordommer og fremmedfrykt | Å si at noen er fordomsfull er en nedlatende kommentar. Men hva er fordommer? | Holdninger ligger til grunn for hva vi tenker og føler, og de får konsekvenser for hvordan vi handler. Å si at noen er «fordomsfull», er en nedlatende kommentar. Men hva vil det egentlig si å ha fordommer? | Norge for nordmenn. Tagging. Hva er fordommer? Fordommer er holdninger eller oppfatninger som ofte er basert på mangelfull eller feil kunnskap. Det vil si at dersom vi er fordomsfulle, har vi negative holdninger til for eksempel ideer, steder eller i verste fall andre personer og menneskegrupper. Da kan fordommene våre... | Fordommer og fremmedfrykt Holdninger ligger til grunn for hva vi tenker og føler, og de får konsekvenser for hvordan vi handler. Å si at noen er «fordomsfull», er en nedlatende kommentar. Men hva vil det egentlig si å ha fordommer? Norge for nordmenn. Tagging. Hva er fordommer? Fordommer er holdninger eller oppfatninge... | metadata | [
"KM1911",
"KM1914",
"KM477"
] | [
"KM1911",
"KM1914",
"KM477"
] | [
"KE165",
"KE166",
"KE168",
"KE169",
"KE48",
"KE49",
"KE50"
] | [
"KE165",
"KE166",
"KE168",
"KE169",
"KE48",
"KE49",
"KE50"
] | false |
75 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Urfolk | I 90 land verden over lever til sammen nærmere 370 millioner mennesker som regnes som urfolk (2015). | I 90 land verden over lever til sammen nærmere 370 millioner mennesker som regnes som urfolk (2015). Aboriginene i Australia, mayaindianerne i Sør-Amerika, inuittene på Grønland og samene i Norden er alle eksempler på urfolk. | Urfolk defineres ofte som «folk som, helt eller delvis, har bevart sin tradisjonelle kultur, verdier og institusjoner, og som levde i et bestemt landområde før storsamfunnet overtok det, eller staten ble etablert» (ILO-konvensjon nr. 169). Den aboriginske artisten Albert David under en velkomstseremoni ved parlamentet ... | Urfolk I 90 land verden over lever til sammen nærmere 370 millioner mennesker som regnes som urfolk (2015). Aboriginene i Australia, mayaindianerne i Sør-Amerika, inuittene på Grønland og samene i Norden er alle eksempler på urfolk. Urfolk defineres ofte som «folk som, helt eller delvis, har bevart sin tradisjonelle ku... | metadata | [
"KM5509"
] | [
"KM465",
"KM5509"
] | [
"KE48",
"KE49",
"KE51",
"KE660",
"KE662"
] | [
"KE48",
"KE49",
"KE51",
"KE660",
"KE662"
] | true |
80 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Sametinget | Sametinget har et spesielt ansvar for å arbeide med saker som angår den samiske delen av befolkningen. | Samme dag som det blir holdt stortingsvalg, er det også sametingsvalg. Sametinget har et spesielt ansvar for å arbeide med saker som angår den samiske delen av befolkningen, og dessuten en del spesialområder som samene forvalter på vegne av staten. | Fra plenumssalen i Sametinget. Foto. Konkret betyr det at de arbeider med samiske spørsmål innenfor så ulike felt som språk, kunst og kulturliv, opplæring, næringsvirksomhet, helse- og sosialsaker, miljø, areal- og kulturvern og land- og ressursrettigheter. De er i tillegg engasjert i internasjonale spørsmål om urfolks... | Sametinget Samme dag som det blir holdt stortingsvalg, er det også sametingsvalg. Sametinget har et spesielt ansvar for å arbeide med saker som angår den samiske delen av befolkningen, og dessuten en del spesialområder som samene forvalter på vegne av staten. Fra plenumssalen i Sametinget. Foto. Konkret betyr det at de... | metadata | [
"KM470"
] | [
"KM465",
"KM470"
] | [
"KE48",
"KE49",
"KE50",
"KE51"
] | [
"KE48",
"KE49",
"KE50",
"KE51"
] | true |
101 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Kontroll med egen økonomi | Overgangen fra barn til voksen skjer gradvis. Når du har kontroll med egen økonomi, begynner du for alvor å bli uavhengig. | Overgangen fra barn til voksen skjer gradvis. Når du har kontroll med egen økonomi, begynner du for alvor å bli uavhengig. Hva er det du må ha kontroll med for å kunne kalle deg økonomisk uavhengig? | Fire tohundrelapper og en rekke kredittkort. Foto. Tohundrelapper og en rekke kredittkort Personlig økonomi Når vi snakker om din personlige økonomi, handler det om inntekter, utgifter og sparing. Utgiftene dine er de pengene du bruker på alt det du trenger i dagliglivet: Du skal ha et sted å bo, og du skal ha mat og k... | Kontroll med egen økonomi Overgangen fra barn til voksen skjer gradvis. Når du har kontroll med egen økonomi, begynner du for alvor å bli uavhengig. Hva er det du må ha kontroll med for å kunne kalle deg økonomisk uavhengig? Fire tohundrelapper og en rekke kredittkort. Foto. Tohundrelapper og en rekke kredittkort Perso... | metadata | [
"KM469"
] | [
"KM469"
] | [
"KE50",
"KE51"
] | [
"KE50",
"KE51"
] | false |
105 | nb | CC-BY-SA-4.0 | unlabelled | Forbruk | Dersom du velger å spare penger, har du mindre til forbruk i øyeblikket, men til gjengjeld har du mer å rutte med litt lenger fram i tid. | Forbruket ditt er det du kjøper. Dersom du kjøper mye, har du et høyt forbruk. Det krever, logisk nok, høy inntekt. Dersom du velger å spare penger, har du mindre til forbruk i øyeblikket, men til gjengjeld har du mer å rutte med litt lenger fram i tid. | Lommebok med kredittkort ved siden av en pc. Foto. Uavhengighet Når du styrer din egen økonomi, må du kunne planlegge på kort og lang sikt. Den vanligste begynnerfeilen er å bruke for mye penger for fort: Den dagen lønningen kommer inn på kontoen, tar du deg en handletur og kjøper det du mener du har bruk for, nå når d... | Forbruk Forbruket ditt er det du kjøper. Dersom du kjøper mye, har du et høyt forbruk. Det krever, logisk nok, høy inntekt. Dersom du velger å spare penger, har du mindre til forbruk i øyeblikket, men til gjengjeld har du mer å rutte med litt lenger fram i tid. Lommebok med kredittkort ved siden av en pc. Foto. Uavheng... | metadata | [] | [] | [] | [] | false |
107 | nb | CC-BY-SA-4.0 | unlabelled | Forbruker i dag og i morgen | I det gamle bondesamfunnet produserte folk selv det meste av det de trengte til livets opphold. I dag lever vi i et forbrukersamfunn. | I dag lever vi i et forbrukersamfunn, der familiemedlemmene har mange aktiviteter hver for seg – arbeid, studier, barnehage osv. Foreldrene tjener penger som brukes til å kjøpe de forbruksvarene familien trenger. | En person bruker kredittkort ved netthandel. Foto. Dine rettigheter som forbruker Når du bruker penger på en vare eller en tjeneste, har både du som kjøper varen, og den som selger varen, rettigheter og plikter. Du har sikkert opplevd å kjøpe en vare for så å oppdage at du angrer, at varen ikke har forventet kvalitet, ... | Forbruker i dag og i morgen I dag lever vi i et forbrukersamfunn, der familiemedlemmene har mange aktiviteter hver for seg – arbeid, studier, barnehage osv. Foreldrene tjener penger som brukes til å kjøpe de forbruksvarene familien trenger. En person bruker kredittkort ved netthandel. Foto. Dine rettigheter som forbruk... | metadata | [] | [] | [] | [] | false |
108 | nb | CC-BY-SA-4.0 | unlabelled | Handel og forbruk for framtida | Hvis alle mennesker i verden skulle forbruke like mye som vi gjør i dag, vil utslippene øke og økosystemet raskt komme i ubalanse. | Hvis alle mennesker i verden skulle forbruke like mye som vi gjør i dag, vil utslippene øke og økosystemet raskt komme i ubalanse. | Tekstilfabrikk i Kambodsja. Foto. Hvordan kutte forbruket vårt? Organisasjoner som Framtiden i våre hender og andre miljøorganisasjoner peker på at vi som forbrukere kan bidra med å redusere en kultur der vi kjøper og kaster altfor mye. Her er noen punkter: Gjenbruk av varer. Det å selge ting vi ikke trenger, gjør at a... | Handel og forbruk for framtida Hvis alle mennesker i verden skulle forbruke like mye som vi gjør i dag, vil utslippene øke og økosystemet raskt komme i ubalanse. Tekstilfabrikk i Kambodsja. Foto. Hvordan kutte forbruket vårt? Organisasjoner som Framtiden i våre hender og andre miljøorganisasjoner peker på at vi som for... | metadata | [] | [] | [] | [] | false |
112 | nb | CC-BY-SA-4.0 | silver_test | Kredittkjøp og forbrukerrettigheter | Disse oppgavene krever at du kan diskutere spørsmål basert på det du har lest om økonomi og forbruk. | Spørsmål til refleksjon om kredittkjøp og forbrukerrettigheter. | Hånd som holder et kredittkort og bruker en pc. Foto. Oppgave 1 Diskuter med en klassekamerat eller to om hvordan du kan unngå kredittkjøp. Finnes det alternativ løsninger for deg som kunde? Oppgave 2 Vi ser at det er store endringer i folks handlevaner. Mer og mer blir kjøpt og solgt på internett, også dagligvarer og ... | Kredittkjøp og forbrukerrettigheter Spørsmål til refleksjon om kredittkjøp og forbrukerrettigheter. Hånd som holder et kredittkort og bruker en pc. Foto. Oppgave 1 Diskuter med en klassekamerat eller to om hvordan du kan unngå kredittkjøp. Finnes det alternativ løsninger for deg som kunde? Oppgave 2 Vi ser at det er st... | metadata | [
"KM469"
] | [
"KM469"
] | [
"KE50",
"KE51"
] | [
"KE50",
"KE51"
] | false |
117 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Stemmeretten | Kommer du til å bruke stemmeretten din? Retten til å stemme er ulik i de forskjellige valgene, og den har endret seg mye de siste 120 årene. | Kommer du til å bruke stemmeretten din når du blir 18 år? Retten til å stemme er ulik i de forskjellige valgene, og den har endret seg mye de siste 120 årene. | valgbåser ved valg. Foto. Vi har et representativt demokrati . Det vil si at vi velger representanter som styrer på vegne av oss. Annethvert år har du mulighet til å bruke stemmeretten din. Det er stortingsvalg, kommune- og fylkestingsvalg og sametingsvalg hvert fjerde år. For å stemme må du fylle 18 år i løpet av valg... | Stemmeretten Kommer du til å bruke stemmeretten din når du blir 18 år? Retten til å stemme er ulik i de forskjellige valgene, og den har endret seg mye de siste 120 årene. valgbåser ved valg. Foto. Vi har et representativt demokrati . Det vil si at vi velger representanter som styrer på vegne av oss. Annethvert år har ... | metadata | [
"KM470"
] | [
"KM470"
] | [
"KE49",
"KE50"
] | [
"KE49",
"KE50"
] | false |
118 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Stortingsvalg | I et demokrati kreves det at hver borger har en stemme. Men veier hver stemme likt ved valget til Stortinget? | I et demokrati kreves det at hver borger har en stemme. Men veier hver stemme likt ved valget til Stortinget? Svaret er nei, og årsakene finner vi i valgordningen. | Kort om valgordningen I Norge har vi stortingsvalg hvert fjerde år. Alle norske statsborgere som er over 18 år eller som fyller 18 år i valgåret, kan stemme. Når vi avgir stemme, kan vi forhåndsstemme eller møte opp i valglokalet på valgdagen. Selve stemmegivningen skjer ved at en plukker ut lista til det partiet en vi... | Stortingsvalg I et demokrati kreves det at hver borger har en stemme. Men veier hver stemme likt ved valget til Stortinget? Svaret er nei, og årsakene finner vi i valgordningen. Kort om valgordningen I Norge har vi stortingsvalg hvert fjerde år. Alle norske statsborgere som er over 18 år eller som fyller 18 år i valgår... | metadata | [
"KM470"
] | [
"KM470"
] | [
"KE49",
"KE50"
] | [
"KE49",
"KE50"
] | false |
120 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Regjeringen | Etter et stortingsvalg er det formelt sett kongen som peker ut hvem som skal danne regjering. | Etter et stortingsvalg er det formelt sett kongen som peker ut hvem som skal danne regjering. Den som leder en regjering, kalles statsminister. Statsministeren peker ut hvem som skal sitte i regjeringen. Medlemmene av regjeringen kalles statsråder eller ministre – ordene har den samme betydningen. | Kong Harald, kronprins Haakon og regjeringen Solberg sitter rundt et langbord. Foto. Statsråd på slottet med den påtroppende regjeringen Solberg i 2013 Hver statsråd har ansvar for et fagområde, et departement. Utenriksdepartementet ledes for eksempel av utenriksministeren, fiskeridepartementet ledes av fiskeriminister... | Regjeringen Etter et stortingsvalg er det formelt sett kongen som peker ut hvem som skal danne regjering. Den som leder en regjering, kalles statsminister. Statsministeren peker ut hvem som skal sitte i regjeringen. Medlemmene av regjeringen kalles statsråder eller ministre – ordene har den samme betydningen. Kong Hara... | metadata | [
"KM470"
] | [
"KM470"
] | [
"KE49",
"KE50"
] | [
"KE49",
"KE50"
] | false |
122 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Stortinget | Stortinget er Norges nasjonalforsamling og vårt øverste folkevalgte organ. | Stortinget er Norges nasjonalforsamling og vårt øverste folkevalgte organ. Det er det fremste uttrykket for det norske representative demokratiet. Her kan alle norske borgere over 18 år utøve sin innflytelse ved å bestemme sammensetningen gjennom valgkanalen. | Stortingssalen. Foto. Stortingets viktigste oppgaver Stortinget har den lovgivende makten . Det vil si at Stortinget vedtar, endrer og opphever Norges lover. De fleste lovene Stortinget vedtar, er såkalte rammelover eller fullmaktslover . Det vil si at regjeringen har fullmakt og ansvar for å utarbeide forskrifter til ... | Stortinget Stortinget er Norges nasjonalforsamling og vårt øverste folkevalgte organ. Det er det fremste uttrykket for det norske representative demokratiet. Her kan alle norske borgere over 18 år utøve sin innflytelse ved å bestemme sammensetningen gjennom valgkanalen. Stortingssalen. Foto. Stortingets viktigste oppga... | metadata | [
"KM470"
] | [
"KM470"
] | [
"KE49",
"KE50"
] | [
"KE49",
"KE50"
] | false |
123 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Året 2030 – valget er ditt | Tenk deg inn i framtida til året 2030. Hvordan tror du Norge og verden ser ut da? | Tenk deg inn i framtida til året 2030. Hvordan tror du Norge og verden ser ut da? Og hvordan vil du at det skal se ut? Hva skal til for å skape en positiv framtid? Hvilke prioriteringer skal til for at samfunnet skal utvikle seg i riktig retning? | Noen av bygningene i Barcode-rekken i Operakvarteret i Oslo. Foto. Visjon for 2030 Gå sammen i grupper. Lag en visjon om framtida. Hvordan ser det perfekte samfunnet ut? Du kan lage den som en bildefortelling med lyd, som en video eller lignende. Presenter visjonen for resten av klassen. Gå så sammen i gruppene igjen o... | Året 2030 – valget er ditt Tenk deg inn i framtida til året 2030. Hvordan tror du Norge og verden ser ut da? Og hvordan vil du at det skal se ut? Hva skal til for å skape en positiv framtid? Hvilke prioriteringer skal til for at samfunnet skal utvikle seg i riktig retning? Noen av bygningene i Barcode-rekken i Operakva... | metadata | [
"KM470"
] | [
"KM470"
] | [
"KE49",
"KE50"
] | [
"KE49",
"KE50"
] | false |
124 | nb | CC-BY-SA-4.0 | train | Stortingsrepresentantene | Oppgaver som går ut på å finne ut hvem stortingsrepresentantene er, og forstå mer av hvordan de jobber. | Hvem er representantene på Stortinget, og hva gjør de? | Stortinget mai 2020. Foto. Oppgave 1 Ta utgangspunkt i denne kilden: Stortinget.no: Representanter og komiteer Finn ut hva stortingsrepresentantene fra din egen valgkrets heter. Hvilke partier kommer de fra, og hvilke komiteer sitter de i? Oppgave 2 Velg deg en representant fra ditt valgdistrikt som du vil undersøke næ... | Stortingsrepresentantene Hvem er representantene på Stortinget, og hva gjør de? Stortinget mai 2020. Foto. Oppgave 1 Ta utgangspunkt i denne kilden: Stortinget.no: Representanter og komiteer Finn ut hva stortingsrepresentantene fra din egen valgkrets heter. Hvilke partier kommer de fra, og hvilke komiteer sitter de i? ... | metadata | [
"KM464",
"KM470"
] | [
"KM464",
"KM470"
] | [
"KE48",
"KE49",
"KE50"
] | [
"KE48",
"KE49",
"KE50"
] | false |
NDLA-KM
NDLA-KM: A Benchmark for Curriculum Alignment of Norwegian Educational Texts. Articles from NDLA, Norway's public provider of open learning resources for upper-secondary school, labelled by NDLA's editors with competence goals (kompetansemål) of the Norwegian LK20 curriculum.
- Experiment code: https://github.com/neddi-as/NDLA-KM
- Access-restricted companion repo:
NeddiAS/NDLA-KM-gated
NDLA granted us permission to scrape its articles. The scraper is not released.
Licence tiers
Articles do not share a licence, so the 25,735 articles of the scrape are grouped by their own licence into three tiers:
| tier | articles | with goals | where | what ships |
|---|---|---|---|---|
open-core |
24,030 | 20,851 | this repo | text fields, labels, split |
gated-nc-nd |
1,567 | 1,363 | NeddiAS/NDLA-KM-gated |
text fields, labels, split |
unlicensed-idlist |
138 | 111 | this repo | article identifiers and licence status only |
open-core is 24,004 CC-BY-SA-4.0, 15 CC-BY-4.0 and 11 public-domain articles; each row carries its own license. The repo-level licence tag (CC-BY-SA-4.0) refers to the open-core tier. The raw page HTML of all 25,597 text-tier articles is only in the gated repo.
Contents
| path | what |
|---|---|
data/open-core/articles.parquet |
24,030 open-core articles (schema below) |
data/unlicensed-idlist/article_ids.parquet |
138 article ids and licence status, no text, no labels |
data/goals/, labels/km_hierarchy.csv |
the 1,600 competence goals: code, goal text, subject curriculum (74), linked core elements |
data/core-elements/, labels/ke_context.csv |
the 259 core elements (kjerneelementer): title, description |
splits/ |
the paper's splits (splits-v2-zs366), as the CSV files the code reads |
data/image-embeddings/ |
SigLIP embeddings of the article images, with per-image licence and attribution |
predictions/ |
stored score matrices: supervised runs E01–E30, zero-shot lexical control E40–E45 (see predictions/README.md) |
LICENSE.md, licenses/ |
the per-article licences and the full legal texts of the CC licences that occur |
Article schema (open-core, and gated-nc-nd in the gated repo)
| field | type | |
|---|---|---|
article_id |
int32 | NDLA article id |
language |
string | NDLA language variant (nb, en, sma, se, nn, …) |
license |
string | the article's own licence |
split |
string | train, dev, silver_test, zeroshot_test; excluded_leak (removed as near-duplicates of a training article); unlabelled (no competence goal) |
title, meta_description, introduction, body |
string | the four extracted fields, each whitespace-collapsed |
text |
string | canonical full text used for the article side of the zero-shot retrieval runs |
text_source |
string | metadata, or the fallback source if the metadata yielded no text |
km_codes |
list[string] | gold competence goals used as targets (held-out zero-shot goals removed in train/dev/test) |
km_codes_all |
list[string] | all of the article's competence goals |
ke_codes, ke_codes_udir |
list[string] | core elements: tagged on the NDLA page; and derived from the article's goals via Udir's goal→core-element links (empty outside train/dev/test/zero-shot) |
zs_mixed |
bool | article in train/dev/test that also carries a held-out zero-shot goal |
The paper's three inputs are joins of the fields, non-empty fields only, single-space separated:
A1 = title; A2 = title meta_description; A3 = title meta_description introduction body.
The code repo rebuilds them this way; the rebuilt strings are byte-identical to the ones the experiments used (checked for all 25,597 text-tier articles).
Splits
splits/ holds the splits of the paper (splits-v2-zs366): iterative stratification with seed 42.
| split | articles |
|---|---|
train |
15,254 |
dev |
2,226 |
silver_test |
4,432 |
zeroshot_test |
366 |
1,440 goals are seen in training. 160 goals are held out for the zero-shot task (zeroshot_labels.csv); 2,704 train/dev/test articles also carry a held-out goal (zs_mixed). 43 test and 4 zero-shot articles were removed because each is wholly contained in a training article (excluded_intrasplit_leak.csv, PROVENANCE.json).
The splits span all three tiers. Of the 4,432 test articles, 4,218 are open-core, 193 gated-nc-nd and 21 unlicensed-idlist; of the 366 zero-shot articles, 356, 9 and 1. Train and dev also hold 80 and 9 unlicensed articles. So retraining matches the paper most closely with both text tiers, but not exactly: the unlicensed articles have no released text and cannot be trained or re-scored on; the stored score matrices in predictions/ let you recompute every supervised metric over the full test split.
Image embeddings
We release no raw images: image rights on NDLA do not follow article rights. image_embeddings.parquet has one row per embedded image placement (image_key = article_<id>/<file>) with a 1,152-dim float16 embedding from google/siglip-so400m-patch14-384 (revision 9fdffc58afc957d1a03a25b10dba0329ab15c2a3, not L2-normalised), plus the image's own licence and attribution fields (creators, rightsholders, processors, origin, source_url).
- The scrape holds 40,055 image placements; 38,454 of them have an image file, and 38,448 of those are embedded (6 failed to decode,
embedding_failures.csv). The paper's 40,016 counts licensed placements. titleandalt_textare filled only for images whose own licence tier is open-core; the text of NC/ND images is in the gated repo, and that of unlicensed images is not released.
Labels
Competence goals, subject curricula and core elements are Udir's LK20 curriculum data (data.udir.no, NLOD). km_hierarchy.csv links each goal to its curriculum and core elements; the hierarchy-aware metrics of the paper use these edges.
Reproducing the paper
hf download NeddiAS/NDLA-KM --repo-type dataset --local-dir data/NDLA-KM
hf download NeddiAS/NDLA-KM-gated --repo-type dataset --local-dir data/NDLA-KM-gated # after accepting the gate
then follow the code repo README. With only this repo, the code runs on the open-core subset and says so.
from datasets import load_dataset
ds = load_dataset("NeddiAS/NDLA-KM", "open-core", split="train")
test = ds.filter(lambda r: r["split"] == "silver_test")
Citation
@inproceedings{voigt2027ndlakm,
title = {{NDLA-KM}: A Benchmark for Curriculum Alignment of Norwegian Educational Texts},
author = {Voigt, Jakob Michael and Andersen, Per-Arne and Goodwin, Morten},
booktitle = {Proceedings of the Northern Lights Deep Learning Conference (NLDL)},
year = {2027}
}
- Downloads last month
- 20